OK - mitt dumme spørsmål (jeg likte initiativet til denne tråden).
Hvorfor fokuseres det så innstendig på "in-house" verk?
Enkel produksjonsteknikk tilsier at jo større serier du har av et produkt - jo større sansynlighet er det for at produktet er/blir korrekt utformet.
Eksempel :
Hvis AP håndproduserer 100 verk og ETA/Valjoux maskinproduserer 10 000 verk - hvilket tror man det er mest sannsynlig å finne feil i? 100 "prototyper" eller 10 000 Valjoux i året som har blitt produsert siden 1970 (årstall fra Wikipedia, har dog ingen formening om hvor mange Valjoux som produseres årlig).
Kvaliteten på ETA/Valjoux verk er jo høyst sannsynlig vesentlig bedre enn verk som er produsert i små partier.
Hvorfor er så mange villige til å betale MER for urverk som - høyst sannsynlig - er dårligere enn de masseproduserte.
Godt urverk = jo mer nøyaktig og stabilt - jo bedre må det jo være??? Er det noe jeg ikke har skjønt? Hvilke premisser ligger til grunn for å vurdere/klassifisere et urvek?
Og hvor "in house" er egentlig et "in-house" urverk? Har de eget steinbrudd, smelter steinen og utvinner jern , tilsetter komponenter og lager eget stål, som de deretter får frest/stanset ut til egnede små urverkskomponenter som de til slutt får behandlet og monterert egenhåndig. Tipper at svææææært mye er "outsorcet"
Hvorfor skal 10 urmakere i en liten urmakerverksted være i stand til å produsere bedre urverk enn et stort konsern med 1000 urmakere, ingeniører og designere?
PS! Jeg skjønner selvsagt at mye av sjarmen blir borte med maskinproduserte - men hvor mye skal sjarm koste? Og ikke minst - vil man betale MER for et (antageligvis) dårligere produkt?
Huff - det var mye tekst. Ser frem til kommentarer og oppklaringer!
Ydymykt,
"The Player"