Jeg er ganske sikker på at alle de tusenvis av folkene som er ansatt hos rolex er ganske happy med at de har en sunn bedriftsøkonomi.
Prisstigning på Rolex - Fremover og bruktprisene?
- Trådstarter Loevhagen
- Opprettet
Jeg er ganske sikker på at alle de tusenvis av folkene som er ansatt hos rolex er ganske happy med at de har en sunn bedriftsøkonomi.
Mekaniske klokker i øvre prisklasse er luksusvarer. Jeg betaler hva det koster for en Rolex fordi jeg:
a) liker å smykke meg med en Rolex
b) har penger til overs for denslags
For min del er det ikke mer komplisert enn som så. De som har 30 tusen å bruke på en klokke, har vel gjerne 40 og 50 også...
a) liker å smykke meg med en Rolex
b) har penger til overs for denslags
For min del er det ikke mer komplisert enn som så. De som har 30 tusen å bruke på en klokke, har vel gjerne 40 og 50 også...
På Forbes liste over de hundre mest verdifulle merkevarene i verden (datert november 2013) finner man Rolex på plass nummer 68, forøvrig den eneste klokkeprodusenten som er med på listen (her). Rolex har jobbet målrettet i mange år for å bygge verdi i merket sitt såvel som produktet og høster nå fruktene av det, og med all rett spør du meg. De leverer et fantastisk produkt med en unik historie pakket inn i en av verdens hundre mest verdifulle merkevarer.
What's not to like?
;—)
What's not to like?
;—)
Redigert:
Det du beskrever fins også i noen andre varemerker, musikk etc... Alt som er klær, vesker etc også.
De produkter "alle kjenner og alle vil ha". Fordi i verden fins det en majoritet og en minoritet.
Noen folk liker best det som er "underground" og skyver seg unna alt som er ultrakommersiell: Sånn er det bare.
Eller er det ukjent for deg?
Personlig har jeg vært på den "underground" side de siste 25 år når det gjelder smaken min: Klær, musikk...
Du kan kalle det antikoformisme hvis du vil: Jeg er bare meg selv.
What´s not to like?
Well, if you don´t know by now, you´re just into what is hype and fashionable so you´ll never get it.
Det liger ikke på alle plakatter og alle tunger i hverfall... Didn´t you get the memo?
Jeg har faktisk modeller fra GP og Zenith som faktisk er sjelden å se inn i landet: Og du vet det selv.
Slutt nå å overdrive som en tulleprovokatør: For mange pils i kveld???
Har du noen unik klokkemodell eller fra serie under 30 stykker du? Jeg har det.
En liten avsporing når det først er snakk om pris, verdi og merkevareverdi..
Likevel: Det er en grunn til at jeg f.eks. aldri ville finne på å kjøpe en bag fra f.eks. Louis Vuittom (grøss) eller et av de andre mer eller mindre eksklusive merkene som overprises på det aller groveste så lenge det finnes produsenter som f.eks. Saddleback leather og Filson - som til og med kan fikse spesialbestillinger til samme eller bedre kvalitet til en lavere pris, i tilleg til det normale produktutvalget. (Ihvertfall Saddleback Leather.) Det er en grunn til at jeg aldri vil kjøpe en konfeksjonsdress til mer enn det vil koste meg å få en relativt rimelig bespoke dress laget til meg - reisen inkludert. Og den grunnen handler ikke (bare) om at jeg vil ha mest mulig for pengene jeg bruker, men at jeg vil ha noe som gjerne gir meg en merverdi - f.eks. perfekt passform, vissheten av at det jeg har er relativt unikt, en visshet om at jeg støtter sunne bedrifter med gode holdninger, eller noe annet som gir meg en godfølelse. Det er det mange selskaper på den listen som IKKE gir meg, for å si det forsiktig.
I tillegg kommer selvfølgelig at man, når man velger produkter fra merker som er voldsomt profilerte, ender opp i samme bås som en helt masse smakløse, tafatte, nyrike schmucks uten smak, stil eller eget syn på noe som helst. Les: Kjipe. harry mennesker. Sonen er et godt eksempel på at det ikke nødvendigvis er noen bekymring akkurat for Rolex (ihvertfall veies det opp for av andre oppegående mennesker). Rolex kan vel neppe heller beskyldes for å prise seg for høyt hvis du sammenlikner med flere merker som faller meg inn i forbifarten. Samtidig er det andre merker som er mer eksklusive i form av mindre produksjon, som ikke nødvendigvis er mindre interessante urverksmessig eller historiemessig, som priser seg lavere enn Rolex. Men uansett: merkeverdi i seg selv har null verdi. Det bør ihvertfall ha liten verdi for fleste med egen hjerne og ikke alt-for-overdreven trang til posering.
- Mine trehundre cent litt sent en tirsdagskveld.
Å være en verdifull merkevare er et tveegget sverd fordi det koster veldig mange markedsføringskroner å bygge opp og vedlikeholde en høy brand value, samtidig som man ofte er opptatt av å prise varen "riktig" slik at det blir "eksklusivt nok". Les: Kunstig høyt. Resultatet av dette er ofte at produktet som tilbys har et langt dårligere forhold mellom kvalitet og produksjonskostnader på den ene siden, og pris til kunden på den andre, enn mange andre produkter i markedet. Klokkeprodusenter har en fordel ved at oppstartskostnader for egen produksjon (inhouse) er veldig høy. Det gjør at dette misforholdet i mindre grad blir umiddelbart synlig enn i andre produktkategorier som f.eks. klær, bager, vesker, solbriller etc. etc.
Likevel: Det er en grunn til at jeg f.eks. aldri ville finne på å kjøpe en bag fra f.eks. Louis Vuittom (grøss) eller et av de andre mer eller mindre eksklusive merkene som overprises på det aller groveste så lenge det finnes produsenter som f.eks. Saddleback leather og Filson - som til og med kan fikse spesialbestillinger til samme eller bedre kvalitet til en lavere pris, i tilleg til det normale produktutvalget. (Ihvertfall Saddleback Leather.) Det er en grunn til at jeg aldri vil kjøpe en konfeksjonsdress til mer enn det vil koste meg å få en relativt rimelig bespoke dress laget til meg - reisen inkludert. Og den grunnen handler ikke (bare) om at jeg vil ha mest mulig for pengene jeg bruker, men at jeg vil ha noe som gjerne gir meg en merverdi - f.eks. perfekt passform, vissheten av at det jeg har er relativt unikt, en visshet om at jeg støtter sunne bedrifter med gode holdninger, eller noe annet som gir meg en godfølelse. Det er det mange selskaper på den listen som IKKE gir meg, for å si det forsiktig.
I tillegg kommer selvfølgelig at man, når man velger produkter fra merker som er voldsomt profilerte, ender opp i samme bås som en helt masse smakløse, tafatte, nyrike schmucks uten smak, stil eller eget syn på noe som helst. Les: Kjipe. harry mennesker. Sonen er et godt eksempel på at det ikke nødvendigvis er noen bekymring akkurat for Rolex (ihvertfall veies det opp for av andre oppegående mennesker). Rolex kan vel neppe heller beskyldes for å prise seg for høyt hvis du sammenlikner med flere merker som faller meg inn i forbifarten. Samtidig er det andre merker som er mer eksklusive i form av mindre produksjon, som ikke nødvendigvis er mindre interessante urverksmessig eller historiemessig, som priser seg lavere enn Rolex. Men uansett: merkeverdi i seg selv har null verdi. Det bør ihvertfall ha liten verdi for fleste med egen hjerne og ikke alt-for-overdreven trang til posering.
- Mine trehundre cent litt sent en tirsdagskveld.
Nå blir det for firkantet @Hammerfjord, ja jeg har noen sære klokker, har blandt annet et ur jeg fikk av visestatsminister Soskovets fra Russland i -94, dette ble laget kun for ham for gave til "Spesielle personer", fikk denne etter å vært livvakt for ham i en uke under vinter OL på lillehammer. Hva sier det meg??? Klokka er spesialgravert, limited og personlig gave - men den er ikke verd en dritt. Takke meg til en overpriset Rolex submariner any day of the week, den går ihverfall nogenlunde riktig,
Tom
Redigert av en moderator:
Her må jeg dessverre si at jeg er ganske uenig.
For deg er det så viktig å IKKE like noe kommersiellt, at du sannsynligvis mister deg selv i det.
Innerst inne så kjenner du deg nok igjen, sittende i bilen en solskinnsdag, og "hit me baby One more time" kommer på radioen. Før du vet ordet av det begynner du å holde takten med foten, og etter bare 40 sekunder tar du deg selv i å slenge hodet sexy rundt mens du korer "ooh!" Sammen med Britney Spears. Det er da det skjer, du tenker "fillern, hva er det jeg driver med? Dette er jo ikke meg?" Du skrur av musikken og kjører skamfull videre, i håp om at ingen har sett deg. Det er dødens stille i bilen. Stemningen er trykkende selv om det bare er deg der.
Det trykker fordi du nettopp har stoppet deg selv, i bare å være deg selv.
Det er ikke en skam å plutselig like noe kommersiellt, men det er synd om man går glipp av glede i desperasjon av å være annerledes, ekte eller underground.
I feks Berlin skal jo folk på død og liv være så underground at det er mainstream. Hva gjør man da, som ihugget undergrounder?
Så,jeg er altså full om jeg skriver spørsmål til deg,mens du kan slenge dritt og krangle med alle du vil?
Nei,ikke drukket,drikker veldig lite.
Jepp,har da noen unike klokker.
Serienummer 33 står det på den jeg har på armen.
Har noen det står prototype på også.
Ingen Rolex,da blir du vel glad?
Ingen GP eller Zenith heller.
Redigert av en moderator:
SpaceCowboy
Støttemedlem
Drikk Chivas, gå med Rolex, kjør Mercedes, ta på deg Boss-dressen og kos deg med ei fake blondine.
Rolex som merkevare? Helt uinteressant. Når dette blir diskusjonen er det scenariet ovenfor som entrer hjernen min. Og det er synd, fordi det burde handle om KLOKKENE og ikke brandet.
At folk begynner å bruke det kommersielle brandet som argumentasjon her, vitner om desperasjon spør du meg.
Rolex som merkevare? Helt uinteressant. Når dette blir diskusjonen er det scenariet ovenfor som entrer hjernen min. Og det er synd, fordi det burde handle om KLOKKENE og ikke brandet.
At folk begynner å bruke det kommersielle brandet som argumentasjon her, vitner om desperasjon spør du meg.
Ikke noe spennende i det hele tatt,det bare låter sånn.
Ta Damasko for eksempel,ikke veldig spennende,men de lager vel 3000 klokker i året,fordelt over ganske mange modeller,så da blir serienummerene lave.
Redigert av en moderator:
Nå var vel ikke poenget mitt at man ene og alene kjøper Rolex for merket (det vil si, mange gjør nok det men jeg tviler på at du finner de her på forumet) men at merkevaren har betydning for hvilken pris Rolex kan ta for produktene sine. Å tro at man ikke blir påvirket av merkevaren og hvordan det kommuniseres rundt denne er i beste fall naivt spør du meg. Dersom dette hadde null betydning for oss klokkeentusiaster er det vel liten grunn til at vi skulle bry oss så mye om historien til de ulike produsentene og klokkene deres?
Og "for the record": Jeg drikker ikke whisky, kjører en sliten fransk stasjonsvogn og går sjelden i dress.
Og "for the record": Jeg drikker ikke whisky, kjører en sliten fransk stasjonsvogn og går sjelden i dress.
SpaceCowboy
Støttemedlem
Min kommentar var ikke myntet på deg personlig.
Jeg la opp til et klisjefylt scenario som Rolex som merkevare sliter med slik jeg ser det. Og som forsterkes i mine øyne når man skal begynne så snakke om MERKEVAREN Rolex. Eller "brændet" som det heter i markedsføringskretser.
I tillegg vi jeg påstå at Rolex antageligvis er den klokka som oftest kjøpes kun p.g.a. merket (selv om "ingen" her på sonen gjør det, noe jeg også definitivt tror er feil).
At du ikke drikker Whisky er jo en tragedie for deg og dine smaksløker.
Okay da, jeg tar en single malt i ny og ne, sånn for smaksløkenes skyld:—)
Og jeg har ingen problemer med å se at Rolex som brand har noen utfordringer mtp hva en god del mennesker forbinder med dem. Som du sier handler det ofte om en stereotyp som de fleste opplever som negativ (nyrik brautende posør anyone?). Nå sier man jo at en merkevare først og fremst eksisterer i hodet til publikum og da er det vel implisitt at vi kan ha svært ulike oppfatninger av samme merke. Jeg vil for eksempel aldri kjøpe noe fra Moods of Norway, men registrerer at det er veldig mange der ute som ikke deler min oppfatning av merket og dermed er villige til å betale en (etter min mening) kunstig høy pris for produktene deres :—)
Og jeg har ingen problemer med å se at Rolex som brand har noen utfordringer mtp hva en god del mennesker forbinder med dem. Som du sier handler det ofte om en stereotyp som de fleste opplever som negativ (nyrik brautende posør anyone?). Nå sier man jo at en merkevare først og fremst eksisterer i hodet til publikum og da er det vel implisitt at vi kan ha svært ulike oppfatninger av samme merke. Jeg vil for eksempel aldri kjøpe noe fra Moods of Norway, men registrerer at det er veldig mange der ute som ikke deler min oppfatning av merket og dermed er villige til å betale en (etter min mening) kunstig høy pris for produktene deres :—)
