Runes samling
- Trådstarter runes
- Opprettet
+1
Takk for det alle sammen.
Nydelig Heuer. Jeg var en stund på jakt etter en sånn, og sto med en i hånda i München. Pris og tilstand var ikke der de skulle, så det ble skrinlagt. Kjenner på suget nå....
På denne var virkelig (ihvertfall i mine øyne) prisen og tilstanden helt riktig, så det bare måtte bli kjøp. Jeg er superfornøyd med den. Opprinnelig var det 3H-versjonen som fristet mest, men når jeg fikk se denne i virkeligheten var jeg ikke i tvil.
Takk for det. Jeg har vel ikke helt funnet ut hvlken retning samlingen skal gå, så det blir litt vingling og kjøp av klokker jeg synes er fine/morsomme/interessante uten for mye tanke på hvordan den evt. passer inn i samlingen.
Takker.
Tag Heuer Carrera Twin Time (2004- ) - diverse bilder
Diverse bilder tatt i løpet av den tiden jeg har hatt den. De fleste bildene er postet tidligere i "Dagens klokke" eller andre tråder.
Diverse bilder tatt i løpet av den tiden jeg har hatt den. De fleste bildene er postet tidligere i "Dagens klokke" eller andre tråder.
Redigert:
Sinn U1 T (2011- ) - diverse bilder
Diverse bilder tatt i løpet av den tiden jeg har hatt den. De fleste bildene er postet tidligere i "Dagens klokke" eller andre tråder.
Diverse bilder tatt i løpet av den tiden jeg har hatt den. De fleste bildene er postet tidligere i "Dagens klokke" eller andre tråder.
Redigert:
SOLGT: Sinn EZM3 (2011-2012) - diverse bilder
Diverse bilder tatt i den perioden jeg hadde den. De fleste bildene er postet tidligere i "Dagens klokke" eller andre tråder.
Diverse bilder tatt i den perioden jeg hadde den. De fleste bildene er postet tidligere i "Dagens klokke" eller andre tråder.
Redigert:
SOLGT: Sturmanskie Gagarin (2012-2012) - diverse bilder
Diverse bilder tatt i den perioden jeg hadde den. De fleste bildene er postet tidligere i "Dagens klokke" eller andre tråder.
Diverse bilder tatt i den perioden jeg hadde den. De fleste bildene er postet tidligere i "Dagens klokke" eller andre tråder.
Redigert:
SOLGT: Omega Seamaster 120 (2012-2013) - diverse bilder
Diverse bilder tatt i den perioden jeg hadde den. De fleste bildene er postet tidligere i "Dagens klokke" eller andre tråder.
Diverse bilder tatt i den perioden jeg hadde den. De fleste bildene er postet tidligere i "Dagens klokke" eller andre tråder.
Redigert:
SOLGT: Heuer Bund (2012-2013) - diverse bilder
Diverse bilder tatt i løpet av den tiden jeg har hatt den. De fleste bildene er postet tidligere i "Dagens klokke" eller andre tråder.
Diverse bilder tatt i løpet av den tiden jeg har hatt den. De fleste bildene er postet tidligere i "Dagens klokke" eller andre tråder.
Redigert:
SOLGT: Seiko 6139 Speedtimer (2012-2017)
Noen ganger kan jeg bruke måneder på å planlegge et kjøp. Jeg kan lese side opp og side ned om et spesielt merke eller en spesiell modell. Andre ganger kjøper jeg uten å tenke meg om. Da skulle man jo kanskje tro at det er de planlagte kjøpene man blir mest glad i, og som bli keepere. Som oftest er det kanskje også sånn, men akkurat denne er det litt annerledes med. Teksten er hentet fra unboksingen.
Da jeg så annonsen her på TS sendte jeg ganske raskt en melding til selgeren. Jeg visste veldig lite om Seikoer, men syntes dette var en kul klokke og jeg likte Pepsibezelen på den. En Rolex GMT med Pepsi- eller Colabezel har lenge stått på ønskelisten min, så dette kunne være et fint substitutt og en ventepølse.
I annonsen sto det at klokken var fra 1979, og jeg kjøpte den i den tro at den var fra det året. Siden jeg er nerd og liker å vite mest mulig om ting jeg eier, begynte jeg å lese mye om Seiko 6139 og modellens historie. Etter å ha lest en del ble jeg veldig usikker på denne klokken. Det var flere ting som ikke stemte med en 6139 fra 1979. Først trodde jeg kanskje det var en frankenwatch, men tenkte at det spilte egentlig ikke så stor rolle siden klokken så bra ut og det var et impulskjøp og ventepølse. Etter mer research fant jeg imidlertid ut at klokken ikke er en frankenwatch - alt ved den (muligens med unntak av lenken) er originalt men ikke fra 1979 slik jeg først trodde. Klokken er 10 år eldre, og er produsert i mars 1969. Dette er en versjon laget kun for det japanske markedet.
Dvs. at dette er muligens en av verdens første automatiske kronografer. Både Zenith El Primeo og Heuer/Breitling/Hamilton/osv. sitt kaliber 11 kom også i 1969, men ingen er egentlig enig om akkurat hvilken som var de første.
For dem som er interessert finner man mer info om dette her: Just Because: Seiko 6139, The Other First Automatic Chronograph — HODINKEE - Wristwatch News, Reviews, & Original Stories og ikke minst her: Project 99 -- Parts One and Two. Der står det også mer om de mystiske klokkene produsert i mars 1969 - slik som denne.
Hadde dette vært en Rolex eller et annet høystatusmerke hadde jeg gjort tidenes kupp, men siden det er en Seiko er ikke det noen særlig forskjell på prisene på en 1969 og en 1979. Klokken er imidlertid så spesiell at den i mine øyne ikke er en ventepølse, og den finner nok en evig plass i klokkeboksen sammen med de andre keeperne.
Nå syv måneder senere er følelsene mine for klokken akkurat de samme - dette er en en keeper. Mye på grunn av historien, men også fordi den ser forbasket bra ut! Jeg la den ut for salg for en stund siden, men det tok under en dag før jeg tok til fornuften og innså at denne kan jeg rett og slett ikke selge.
Dette var også den første automatiske kronografen i verdensrommet, da den var med astronauten William Pogue på Skylab 4-ekspedisjonen i 1973. Det og mye mer spennende kan du lese på den glimrende bloggen That Watch and More.
EDIT: Selv om det er en utrolig kul klokke, ble den aldri brukt. Har tidligere sagt at jeg ikke kom til å selge den siden den ikke har den store verdien. Solgte den likevel. Bedre at noen andre bruker den enn at den bare blir liggende i klokkeboksen min.
Noen ganger kan jeg bruke måneder på å planlegge et kjøp. Jeg kan lese side opp og side ned om et spesielt merke eller en spesiell modell. Andre ganger kjøper jeg uten å tenke meg om. Da skulle man jo kanskje tro at det er de planlagte kjøpene man blir mest glad i, og som bli keepere. Som oftest er det kanskje også sånn, men akkurat denne er det litt annerledes med. Teksten er hentet fra unboksingen.
Da jeg så annonsen her på TS sendte jeg ganske raskt en melding til selgeren. Jeg visste veldig lite om Seikoer, men syntes dette var en kul klokke og jeg likte Pepsibezelen på den. En Rolex GMT med Pepsi- eller Colabezel har lenge stått på ønskelisten min, så dette kunne være et fint substitutt og en ventepølse.
I annonsen sto det at klokken var fra 1979, og jeg kjøpte den i den tro at den var fra det året. Siden jeg er nerd og liker å vite mest mulig om ting jeg eier, begynte jeg å lese mye om Seiko 6139 og modellens historie. Etter å ha lest en del ble jeg veldig usikker på denne klokken. Det var flere ting som ikke stemte med en 6139 fra 1979. Først trodde jeg kanskje det var en frankenwatch, men tenkte at det spilte egentlig ikke så stor rolle siden klokken så bra ut og det var et impulskjøp og ventepølse. Etter mer research fant jeg imidlertid ut at klokken ikke er en frankenwatch - alt ved den (muligens med unntak av lenken) er originalt men ikke fra 1979 slik jeg først trodde. Klokken er 10 år eldre, og er produsert i mars 1969. Dette er en versjon laget kun for det japanske markedet.
Dvs. at dette er muligens en av verdens første automatiske kronografer. Både Zenith El Primeo og Heuer/Breitling/Hamilton/osv. sitt kaliber 11 kom også i 1969, men ingen er egentlig enig om akkurat hvilken som var de første.
For dem som er interessert finner man mer info om dette her: Just Because: Seiko 6139, The Other First Automatic Chronograph — HODINKEE - Wristwatch News, Reviews, & Original Stories og ikke minst her: Project 99 -- Parts One and Two. Der står det også mer om de mystiske klokkene produsert i mars 1969 - slik som denne.
Hadde dette vært en Rolex eller et annet høystatusmerke hadde jeg gjort tidenes kupp, men siden det er en Seiko er ikke det noen særlig forskjell på prisene på en 1969 og en 1979. Klokken er imidlertid så spesiell at den i mine øyne ikke er en ventepølse, og den finner nok en evig plass i klokkeboksen sammen med de andre keeperne.
Nå syv måneder senere er følelsene mine for klokken akkurat de samme - dette er en en keeper. Mye på grunn av historien, men også fordi den ser forbasket bra ut! Jeg la den ut for salg for en stund siden, men det tok under en dag før jeg tok til fornuften og innså at denne kan jeg rett og slett ikke selge.
Dette var også den første automatiske kronografen i verdensrommet, da den var med astronauten William Pogue på Skylab 4-ekspedisjonen i 1973. Det og mye mer spennende kan du lese på den glimrende bloggen That Watch and More.
EDIT: Selv om det er en utrolig kul klokke, ble den aldri brukt. Har tidligere sagt at jeg ikke kom til å selge den siden den ikke har den store verdien. Solgte den likevel. Bedre at noen andre bruker den enn at den bare blir liggende i klokkeboksen min.
Redigert:
SOLGT: Rolex GMT-Master II - "Fat Lady"/"Sophia Loren" - (2012-2013)
I mitt første år her på sonen, tror jeg annenhver post fra min side handlet om hvor mye jeg hadde lyst på en Rolex. Jeg startet til og med en egen tråd om det http://www.tidssonen.no/forum/rolex-og-tudor-14/runes-f%F8rste-rolex-8714/ - det eneste jeg var 100% sikker på var at den skulle være ny. Jeg veide de forskjellige modellene opp mot hverandre. Jeg leste alt jeg kunne om dem. Jeg besøkte flere forskjellige butikker. Likevel ble jeg ikke noe klokere, og jeg klarte ikke å bestemme meg. Dvs. jeg bestemte meg mange ganger, men jeg ombestemte meg gjerne igjen noen timer senere…
En dag i fjor så jeg en imidlertid en annonse fra en kjent klokkepusher her på TS, og da visste jeg at der er den. Den skal bli min første Rolex. Jeg sendte en forespørsel til selger, og når han skrev "Klart du heller vil ha en FAT LADY enn en vanlig 16710", så visste jeg at det var riktig - det var akkurat det jeg ville. Klokken har kun hatt en eier før meg (bortsett fra klokkepusheren), og ble solgt ny på Alf Lie i 1986.
Pga. en veldig travel periode på jobben hadde jeg ikke tid til å møte selger før flere uker etter at avtalen er i boks. Det ble en lang ventetid, men det gjorde det desto større når dagen endelig kom og vi møttes på en bensinstasjon i Bærum. Jeg husker hvor jeg var og hva jeg tenkte da Palme ble skutt. Jeg husker hvor jeg var og hva jeg tenkte da Mandela ble sluppet fri. Jeg husker hvor jeg var og hva jeg tenkte den dagen den første Rolexen kom på hånden min. Selvfølgelig kan ikke de tre episodene sammenlignes, men alle tre sitter like brent inn i hukommelsen min. Kvelden ble tilbragt på et trist hotellrom i Porsgrunn, og da var det greit å kunne ha en "jukseunboksing" å glede seg med.
Syv måneder er gått, og jeg har brukt denne like mye som resten av klokkene mine tilsammen. Jeg la den ut for salg/bytte i et svakt øyeblikk, men da det første byttetilbudet kom, innså jeg galskapen i å sende fra meg "min førstefødte". Den blir - så lengre Dovre står.
EDIT desember 2013: Famous last words. Etter at jeg hadde fått inn en 5513 ble denne mindre og mindre brukt. Likevel satt det veldig langt inne å skulle kvitte meg med den. En dag fikk jeg plutselig et forslag om å bytte den i en annen Rolex. Jeg takket nei til tilbudet, men et eller annet var plantet inni meg. En liten tvil om jeg skulle sitte på denne til evig tid, til tross for at jeg nesten ikke brukte den lenger. Jeg la den derfor ut til salg/bytte med tungt hjerte. Det var enda tyngre den dagen jeg møtte den nye eieren utenfor en veikro, men det måtte gjøres. Tror jeg. Jeg kommer alltid til å tenke på den, fordi det var min første Rolex. Til og med når jeg sitter og skriver dette nå, en uke senere gjør det litt vondt...
Senere har det kommet inn en Rolex til, men det er en annen historie...
I mitt første år her på sonen, tror jeg annenhver post fra min side handlet om hvor mye jeg hadde lyst på en Rolex. Jeg startet til og med en egen tråd om det http://www.tidssonen.no/forum/rolex-og-tudor-14/runes-f%F8rste-rolex-8714/ - det eneste jeg var 100% sikker på var at den skulle være ny. Jeg veide de forskjellige modellene opp mot hverandre. Jeg leste alt jeg kunne om dem. Jeg besøkte flere forskjellige butikker. Likevel ble jeg ikke noe klokere, og jeg klarte ikke å bestemme meg. Dvs. jeg bestemte meg mange ganger, men jeg ombestemte meg gjerne igjen noen timer senere…
En dag i fjor så jeg en imidlertid en annonse fra en kjent klokkepusher her på TS, og da visste jeg at der er den. Den skal bli min første Rolex. Jeg sendte en forespørsel til selger, og når han skrev "Klart du heller vil ha en FAT LADY enn en vanlig 16710
", så visste jeg at det var riktig - det var akkurat det jeg ville. Klokken har kun hatt en eier før meg (bortsett fra klokkepusheren), og ble solgt ny på Alf Lie i 1986.
Pga. en veldig travel periode på jobben hadde jeg ikke tid til å møte selger før flere uker etter at avtalen er i boks. Det ble en lang ventetid, men det gjorde det desto større når dagen endelig kom og vi møttes på en bensinstasjon i Bærum. Jeg husker hvor jeg var og hva jeg tenkte da Palme ble skutt. Jeg husker hvor jeg var og hva jeg tenkte da Mandela ble sluppet fri. Jeg husker hvor jeg var og hva jeg tenkte den dagen den første Rolexen kom på hånden min. Selvfølgelig kan ikke de tre episodene sammenlignes, men alle tre sitter like brent inn i hukommelsen min. Kvelden ble tilbragt på et trist hotellrom i Porsgrunn, og da var det greit å kunne ha en "jukseunboksing" å glede seg med.
Syv måneder er gått, og jeg har brukt denne like mye som resten av klokkene mine tilsammen. Jeg la den ut for salg/bytte i et svakt øyeblikk, men da det første byttetilbudet kom, innså jeg galskapen i å sende fra meg "min førstefødte". Den blir - så lengre Dovre står.
EDIT desember 2013: Famous last words.
Etter at jeg hadde fått inn en 5513 ble denne mindre og mindre brukt. Likevel satt det veldig langt inne å skulle kvitte meg med den. En dag fikk jeg plutselig et forslag om å bytte den i en annen Rolex. Jeg takket nei til tilbudet, men et eller annet var plantet inni meg. En liten tvil om jeg skulle sitte på denne til evig tid, til tross for at jeg nesten ikke brukte den lenger. Jeg la den derfor ut til salg/bytte med tungt hjerte. Det var enda tyngre den dagen jeg møtte den nye eieren utenfor en veikro, men det måtte gjøres. Tror jeg. Jeg kommer alltid til å tenke på den, fordi det var min første Rolex. Til og med når jeg sitter og skriver dette nå, en uke senere gjør det litt vondt...
Senere har det kommet inn en Rolex til, men det er en annen historie...
Redigert:
SOLGT: Rolex GMT-Master II - "Fat Lady"/"Sophia Loren" - (2012-2013) - div. bilder
Diverse bilder tatt i løpet av den tiden jeg har hatt den. De fleste bildene er postet tidligere i "Dagens klokke" eller andre tråder.
Diverse bilder tatt i løpet av den tiden jeg har hatt den. De fleste bildene er postet tidligere i "Dagens klokke" eller andre tråder.
Redigert:
SOLGT: Helson Shark Diver bronse 42mm brun skive (2012-2013)
Jeg er dårlig på å vente. Jeg blir raskt utålmodig, og mister interessen. Jeg har "attention span" som er 12 år gammel gutt. Det å bestille klokker med lang leveringstid er med andre ord noe jeg ikke bør gjøre. Likevel gjorde jeg akkurat det i fjor sommer. I en post på WUS leste jeg at Helson skulle lage Shark Divere i bronse i 42mm i et begrenset opplag. Dette var jo bare en klokke jeg måtte ha. Jeg synes bronseklokker er supertøft, men 45mm blir for stort for meg. 42mm derimot er stort, men ikke for stort. Etter en del mailing fram og tilbake med Peter Helson hadde jeg bestilt akkurat en klokke med de specsene jeg ville ha. Da var det bare å vente, og vente, og vente…
Mens jeg ventet skjedde det imidlertid mye annet på klokkefronten, og når min første Rolex kom på hånden dagen før Helsonen ble levert, så druknet den stakkars bronseklokken litt i Rolexgleden. Den ble brukt litt nå og da, men langt fra så ofte som jeg hadde sett for meg da jeg kjøpte den. Forholdet til klokken ble omtrent slik forholdet mitt til sushi var i ti år - jeg hadde ingenting i mot det, og jeg kunne gjerne spise det, men det ga meg ingenting.
Jeg vet ikke hvorfor jeg plutselig begynte å like sushi - en dag jeg spiste det syntes jeg bare det var veldig, veldig godt. Det samme var det egentlig med denne klokken - en dag så jeg på den og innså hvor tøff den var. Med brun skive og destro-krone er den også veldig spesiell. Det er godt mulig dette er den eneste i verden med akkurat denne komboen. Vanlig er det ihvertfall ikke, og tanken på at den ble produsert akkurat slik fordi jeg ville ha den slik, gjør at tanken på å selge den akkurat nå virker helt usannsylig.
Bronseklokker ser bedre og bedre ut etterhvert som de blir mer slitt, og utvikler patina. I svake stunder har jeg flere ganger vurdert å framskynde prosessen litt med egg og/eller saltvann, men heldigvis har jeg klart å holde igjen. Jeg vil ha patina på denne, men jeg vil at det skal komme av "levd liv" og ikke av "kjemi på kjøkkenet".
Jeg har ikke hatt en ordentlig photo shoot med denne klokken, alle bildene jeg har av dem er wrist shots. Det henger selvfølgelig sammen med at det har tatt lang tid før jeg har fått en ordentlig forhold til den. Nå som vi har blitt gode venner skal det imidlertid bli en slutt på vansmektingen og jeg skal se om jeg ikke får tatt noen ordentlige bilder av den...
EDIT: ...likevel endte det opp med at jeg solgte den. Jeg hadde ikke mye lyst, men valgte å selge den for å finansiere nye klokker på vei inn. Trøsten får være at dersom savnet blir for stort skal jeg alltids klare å få tak i en Helson bronse igjen.
Jeg er dårlig på å vente. Jeg blir raskt utålmodig, og mister interessen. Jeg har "attention span" som er 12 år gammel gutt. Det å bestille klokker med lang leveringstid er med andre ord noe jeg ikke bør gjøre. Likevel gjorde jeg akkurat det i fjor sommer. I en post på WUS leste jeg at Helson skulle lage Shark Divere i bronse i 42mm i et begrenset opplag. Dette var jo bare en klokke jeg måtte ha. Jeg synes bronseklokker er supertøft, men 45mm blir for stort for meg. 42mm derimot er stort, men ikke for stort. Etter en del mailing fram og tilbake med Peter Helson hadde jeg bestilt akkurat en klokke med de specsene jeg ville ha. Da var det bare å vente, og vente, og vente…
Mens jeg ventet skjedde det imidlertid mye annet på klokkefronten, og når min første Rolex kom på hånden dagen før Helsonen ble levert, så druknet den stakkars bronseklokken litt i Rolexgleden. Den ble brukt litt nå og da, men langt fra så ofte som jeg hadde sett for meg da jeg kjøpte den. Forholdet til klokken ble omtrent slik forholdet mitt til sushi var i ti år - jeg hadde ingenting i mot det, og jeg kunne gjerne spise det, men det ga meg ingenting.
Jeg vet ikke hvorfor jeg plutselig begynte å like sushi - en dag jeg spiste det syntes jeg bare det var veldig, veldig godt. Det samme var det egentlig med denne klokken - en dag så jeg på den og innså hvor tøff den var. Med brun skive og destro-krone er den også veldig spesiell. Det er godt mulig dette er den eneste i verden med akkurat denne komboen. Vanlig er det ihvertfall ikke, og tanken på at den ble produsert akkurat slik fordi jeg ville ha den slik, gjør at tanken på å selge den akkurat nå virker helt usannsylig.
Bronseklokker ser bedre og bedre ut etterhvert som de blir mer slitt, og utvikler patina. I svake stunder har jeg flere ganger vurdert å framskynde prosessen litt med egg og/eller saltvann, men heldigvis har jeg klart å holde igjen. Jeg vil ha patina på denne, men jeg vil at det skal komme av "levd liv" og ikke av "kjemi på kjøkkenet".
Jeg har ikke hatt en ordentlig photo shoot med denne klokken, alle bildene jeg har av dem er wrist shots. Det henger selvfølgelig sammen med at det har tatt lang tid før jeg har fått en ordentlig forhold til den. Nå som vi har blitt gode venner skal det imidlertid bli en slutt på vansmektingen og jeg skal se om jeg ikke får tatt noen ordentlige bilder av den...
EDIT: ...likevel endte det opp med at jeg solgte den. Jeg hadde ikke mye lyst, men valgte å selge den for å finansiere nye klokker på vei inn. Trøsten får være at dersom savnet blir for stort skal jeg alltids klare å få tak i en Helson bronse igjen.
Redigert:
Omega Constellation 168.018 - (2012- )
Jeg går i dress i formelle sammenhenger kanskje 4-5 ganger i året. Da bruker jeg vanligvis et lommeur. Dvs. at jeg strengt tatt ikke trenger et dressur. Likevel endte jeg opp med å kjøpe et i fjor høst. Jeg var i Berlin sammen med min kone, og skulle innom en urmaker der jeg kjøpte en Sinn til henne i fjor for at han skulle se litt på den (den har gått litt ujevnt). Mens vi er der ser jeg at han har et lite utvalg med brukte klokker også, bl.a. denne.
Etter en liten shopping frenzy med tre unboxinger omtrent samtidig hadde jeg egentlig bestemt meg for en liten pause i klokkehandlingen. Men så dukket det plutselig opp en klokke som fristet veldig til en OK pris, og når til og med min kone pusher på med "den synes jeg du skal kjøpe" blir det vanskelig å la være.
Omega Constellation 168.018 i stål på gull fra 1969. Urverket er cal. 564, og selv 44 år senere går det godt innenfor COSC-spec. med et avvik på -2/+3 sek. pr. dag.
Det er på alle måter et nydelig ur, men dessverre bruker jeg det altfor lite. Når jeg en sjelden gang tar det på, tenker jeg på hvilket utrolig flott ur det er og at det ble laget omtrent når den sveitsiske klokkeindustrien peaket. Dette var det ypperste Omega laget før det begynte å kraftig nedover…
Siden jeg bruker det såpass sjelden kan det være det forsvinner ut igjen. Time will show.
EDIT juni 2013: Har nå bestemt meg for at det blir. Det ble kjøpt på bursdagen min, på vår "ett-års-bryllupsdagsreise", på en dag der jeg fikk en veldig spesiell jobbmessig beskjed. Selv om jeg bruker uret veldig sjelden, så vil det for alltid minne meg om disse tre tingene.
EDIT desember 2013: Siden jeg ikke vil selge klokken, men heller ikke bruker den har min kone fått den. Hun bruker den når hun skal pynte seg og som avveksling fra Sinn 456en hun bruker til hverdags. En ekstra bonus av at denne nå har blitt hennes er at jeg har en bra unnskyldning for å kjøpe meg en 18kt Datejust eller DayDate.
Jeg går i dress i formelle sammenhenger kanskje 4-5 ganger i året. Da bruker jeg vanligvis et lommeur. Dvs. at jeg strengt tatt ikke trenger et dressur. Likevel endte jeg opp med å kjøpe et i fjor høst. Jeg var i Berlin sammen med min kone, og skulle innom en urmaker der jeg kjøpte en Sinn til henne i fjor for at han skulle se litt på den (den har gått litt ujevnt). Mens vi er der ser jeg at han har et lite utvalg med brukte klokker også, bl.a. denne.
Etter en liten shopping frenzy med tre unboxinger omtrent samtidig hadde jeg egentlig bestemt meg for en liten pause i klokkehandlingen. Men så dukket det plutselig opp en klokke som fristet veldig til en OK pris, og når til og med min kone pusher på med "den synes jeg du skal kjøpe" blir det vanskelig å la være.
Omega Constellation 168.018 i stål på gull fra 1969. Urverket er cal. 564, og selv 44 år senere går det godt innenfor COSC-spec. med et avvik på -2/+3 sek. pr. dag.
Det er på alle måter et nydelig ur, men dessverre bruker jeg det altfor lite. Når jeg en sjelden gang tar det på, tenker jeg på hvilket utrolig flott ur det er og at det ble laget omtrent når den sveitsiske klokkeindustrien peaket. Dette var det ypperste Omega laget før det begynte å kraftig nedover…
Siden jeg bruker det såpass sjelden kan det være det forsvinner ut igjen. Time will show.
EDIT juni 2013: Har nå bestemt meg for at det blir. Det ble kjøpt på bursdagen min, på vår "ett-års-bryllupsdagsreise", på en dag der jeg fikk en veldig spesiell jobbmessig beskjed. Selv om jeg bruker uret veldig sjelden, så vil det for alltid minne meg om disse tre tingene.
EDIT desember 2013: Siden jeg ikke vil selge klokken, men heller ikke bruker den har min kone fått den. Hun bruker den når hun skal pynte seg og som avveksling fra Sinn 456en hun bruker til hverdags. En ekstra bonus av at denne nå har blitt hennes er at jeg har en bra unnskyldning for å kjøpe meg en 18kt Datejust eller DayDate.
Redigert:
SOLGT: Doxa Sub 300T Searambler - (2012-2013)
Sakset fra utboksingen:
Da jeg oppdaget TS for ca. halvannet år siden trodde jeg at jeg visste det meste som var om klokker, og at jeg kjente til de aller fleste klokkemerkene. Det gikk ikke mange dagene, eller timene, eller minuttene - jeg husker ikke - før jeg hadde lest om mange merker jeg aldri hadde hørt om før. Et av dem som festet seg tidlig i hjernebarken var Sinn, et annet var dette merket. Jeg husker ikke akkurat hva jeg syntes om merket, men jeg husker at jeg husker det.
Merket skilte seg veldig fra alle andre merker, både pga. formen og fargene. Overvelmet som jeg var over alle merkene som fantes, og all infoen som fantes om alle disse merkene, forsvant imidlertid merket litt lengre bak i hukommelsen helt til jeg tilfeldigvis snublet over det igjen. Jeg begynte å lese om merket og om alle modellene, dvs. det var egentlig bare varianter av én modell. Etterhvert fant jeg ut at merket egentlig forsvant fra markedet en gang på 80-tallet, og at klokkene som selges nå egentlig bare er "kopier" av klokker laget på 60- og 70-tallet. Jeg bestemte meg derfor at en "original" måtte inn i samlingen på et eller annet tidspunkt.
Jeg har alltid hatet nips og forsøkt å leve etter mottoet "form følger funksjon" - disse modellene appelerte derfor voldsomt til meg. Noen vil påstå at klokkene er stygge, og det er mulig de har rett i det, men alle formene, alle funksjonene, hver vinkel, hver farge, alt ved klokkene er slik av en grunn. Lenge lystet jeg etter en klokke i merkets signaturfarge, men da det dukket opp en klokke her på TS i en annen farge merket jeg at den også fristet. Jeg hadde imidlertid ingen hast med å skaffe meg en, så jeg tenkte at jeg skulle la denne gå og heller vente på en annen. Klokken ble imidlertid bumpet igjen og igjen og jeg ble mer og mer fristet. På lørdag ble fristelsen for stor, så jeg sendte melding til selger, som jeg har gjort handel med tidligere og som jeg har lært å kjenne som en good guy. I dag var klokken her, og mens jeg skriver dette har jeg klokken på armen.
Klokken er fra ca. 70/71, men ble renovert for noen år siden og nå er den så god som ny.
Dessverre er denne klokken også en av dem som får litt for lite armtid. Det er derfor mulig at den forsvinner ut, men det er også mulig at jeg velger å beholde den - fordi den er såpass sjelden og spesiell.
EDIT: ...den forsvant ut til slutt. Ble brukt såpass lite at da det dukket opp et OK tilbud, valgte jeg å selge den.
Sakset fra utboksingen:
Da jeg oppdaget TS for ca. halvannet år siden trodde jeg at jeg visste det meste som var om klokker, og at jeg kjente til de aller fleste klokkemerkene. Det gikk ikke mange dagene, eller timene, eller minuttene - jeg husker ikke - før jeg hadde lest om mange merker jeg aldri hadde hørt om før. Et av dem som festet seg tidlig i hjernebarken var Sinn, et annet var dette merket. Jeg husker ikke akkurat hva jeg syntes om merket, men jeg husker at jeg husker det.
Merket skilte seg veldig fra alle andre merker, både pga. formen og fargene. Overvelmet som jeg var over alle merkene som fantes, og all infoen som fantes om alle disse merkene, forsvant imidlertid merket litt lengre bak i hukommelsen helt til jeg tilfeldigvis snublet over det igjen. Jeg begynte å lese om merket og om alle modellene, dvs. det var egentlig bare varianter av én modell. Etterhvert fant jeg ut at merket egentlig forsvant fra markedet en gang på 80-tallet, og at klokkene som selges nå egentlig bare er "kopier" av klokker laget på 60- og 70-tallet. Jeg bestemte meg derfor at en "original" måtte inn i samlingen på et eller annet tidspunkt.
Jeg har alltid hatet nips og forsøkt å leve etter mottoet "form følger funksjon" - disse modellene appelerte derfor voldsomt til meg. Noen vil påstå at klokkene er stygge, og det er mulig de har rett i det, men alle formene, alle funksjonene, hver vinkel, hver farge, alt ved klokkene er slik av en grunn. Lenge lystet jeg etter en klokke i merkets signaturfarge, men da det dukket opp en klokke her på TS i en annen farge merket jeg at den også fristet. Jeg hadde imidlertid ingen hast med å skaffe meg en, så jeg tenkte at jeg skulle la denne gå og heller vente på en annen. Klokken ble imidlertid bumpet igjen og igjen og jeg ble mer og mer fristet. På lørdag ble fristelsen for stor, så jeg sendte melding til selger, som jeg har gjort handel med tidligere og som jeg har lært å kjenne som en good guy. I dag var klokken her, og mens jeg skriver dette har jeg klokken på armen.
Klokken er fra ca. 70/71, men ble renovert for noen år siden og nå er den så god som ny.
Dessverre er denne klokken også en av dem som får litt for lite armtid. Det er derfor mulig at den forsvinner ut, men det er også mulig at jeg velger å beholde den - fordi den er såpass sjelden og spesiell.
EDIT: ...den forsvant ut til slutt. Ble brukt såpass lite at da det dukket opp et OK tilbud, valgte jeg å selge den.
Redigert:
SOLGT: Tudor Submariner 94110 - "Snowflake" - (2012-2015)
Acquired taste. Det finnes ikke noen god norsk oversetting. "Ervervet smak", eller "tillært smak" klinger ikke så bra, og gir ikke den samme meningen og assosiasjonene. Første gang jeg smakte kaffe eller pils eller oliven syntes jeg det var helt forferdelig. Ikke helt ulikt det jeg tenkte første gang jeg så denne klokken.
WTF!? Hvorfor har de satt de støgge viserne og den fugly skiven på en sub? Snakk om å ødelegge en fin klokke. Noe sånt tenkte jeg sikkert første gang jeg så en snowflake. Jeg husker ikke nøyaktig hva jeg tenkte, men jeg vet at jeg ikke likte den. Etterhvert begynte jeg imidlertid å like den bedre og bedre, og jeg satte i gang med å forsøke å få tak i en.
Jeg la ut en WTB-annonse, jeg sendte mail til kjente klokkepushere og jeg forsøkte å få kjøpe fra folk som jeg visste hadde en. Ingen av strategiene funket….Da det dukket opp en til salgs fra en storselger på Vintage Rolex Forum slo jeg til. En 1982-modell i rimelig bra stand ble kjøpr fra Hong Kong. Dessverre var ikke klokken så tipp-topp som selger påsto, så derfor har klokken vært på spaopphold helt siden jeg mottok den. Forhåpentligvis blir den frisk igjen en dag. Da skal jeg få tatt noen ordentlige bilder av den. Nå har jeg kun noen crappy iPhone-bilder tatt da jeg utbokset den, og noen bilder tatt av urmakeren mens han forsøker å fikse den.
EDIT: Like før jul 2015 solgte jeg denne klokken også. Kan ikke gi noen god grunn til at jeg solgte den, men den "snakket" ikke til meg lenger. Tror kanskje jeg rett og slett var litt lei av "vintage". Ville heller ha inn noe nytt. Av forskjellige grunner skjedde ikke det da. Tok nesten 1,5 år før det kom noe nytt.
Acquired taste. Det finnes ikke noen god norsk oversetting. "Ervervet smak", eller "tillært smak" klinger ikke så bra, og gir ikke den samme meningen og assosiasjonene. Første gang jeg smakte kaffe eller pils eller oliven syntes jeg det var helt forferdelig. Ikke helt ulikt det jeg tenkte første gang jeg så denne klokken.
WTF!? Hvorfor har de satt de støgge viserne og den fugly skiven på en sub? Snakk om å ødelegge en fin klokke. Noe sånt tenkte jeg sikkert første gang jeg så en snowflake. Jeg husker ikke nøyaktig hva jeg tenkte, men jeg vet at jeg ikke likte den. Etterhvert begynte jeg imidlertid å like den bedre og bedre, og jeg satte i gang med å forsøke å få tak i en.
Jeg la ut en WTB-annonse, jeg sendte mail til kjente klokkepushere og jeg forsøkte å få kjøpe fra folk som jeg visste hadde en. Ingen av strategiene funket….Da det dukket opp en til salgs fra en storselger på Vintage Rolex Forum slo jeg til. En 1982-modell i rimelig bra stand ble kjøpr fra Hong Kong. Dessverre var ikke klokken så tipp-topp som selger påsto, så derfor har klokken vært på spaopphold helt siden jeg mottok den. Forhåpentligvis blir den frisk igjen en dag. Da skal jeg få tatt noen ordentlige bilder av den. Nå har jeg kun noen crappy iPhone-bilder tatt da jeg utbokset den, og noen bilder tatt av urmakeren mens han forsøker å fikse den.
EDIT: Like før jul 2015 solgte jeg denne klokken også. Kan ikke gi noen god grunn til at jeg solgte den, men den "snakket" ikke til meg lenger. Tror kanskje jeg rett og slett var litt lei av "vintage". Ville heller ha inn noe nytt. Av forskjellige grunner skjedde ikke det da. Tok nesten 1,5 år før det kom noe nytt.
Redigert:
SOLGT: Rolex Submariner 16610 LV - "Kermit" - (2013-2013)
Sakset fra utboksingen:
Smak er en merkelig ting. Den kan forandre seg veldig, om ikke fra dag til dag, så ihvertfall fra år til år. Da jeg registrerte meg på Tidssonen i august 2011 visste jeg veldig godt hva jeg likte og hva jeg ikke likte. Det gjør jeg forsåvidt ennå, men det er ikke nødvendigvis de samme klokkene som da. Noen klokker jeg likte godt dengang ville jeg neppe kjøpt nå, mens klokker og merker jeg ikke engang hadde hørt om da, nå enten befinner seg i samlingen min eller står høyt på ønskelisten min. Ett merke og spesielt en modell har imidlertid vært der hele tiden.
En av mine aller første poster her på sonen (tror kanskje det var nummer to) het "Runes første Rolex". I den skrev jeg bl.a. "Som med de fleste andre var Rolex min første forelskelse i klokkeverdenen…", og det er noe spesielt med den første forelskelsen. Senere kan det komme forelskelser som er mye sterkere, og mer oppnåelige. Likevel husker man alltid den første…
I fjor høst kjøpte jeg endelig min første Rolex - en GMT II fra 1986. En klokke jeg har brukt mer enn noen andre det siste halvåret. Likevel har ikke hungeren vært stillet. Jeg har blitt grådig. Jeg er forelsket i både den peneste jenten og kusinen hennes samtidig. Da jeg begynte å nærme meg post nummer 1000 bestemte jeg meg for at jeg ville markere dette med en ny klokke. Jeg har brukt mye tid på å tenke ut hvilken det skulle bli, og brukt mye tid på research. Nettside opp og nettside ned er lest. Annonser er blitt studert. Urmakere og klokkepushere har blitt kontaktet. Alt for å finne den rette. Klokken som skulle utpakkes i post nummer 1000 måtte være en keeper. En helt spesiell…En dag var den bare der. Rett foran meg.
All researchen hadde egentlig vært unødvendig. Det eneste rette valget var så enkelt og tydelig. Jeg følte det som om jeg hadde reist verden rundt, og så kommet hjem og forelsket meg i nabojenten. En annonse på K/S åpnet øynene mine. Det var denne som var den rette. Veldig mange andre klokker ville fungert utmerket som post1000-klokke, men denne var i tillegg den rette. Jeg klarer ikke å forklare det på noen annen måte. Jeg ville blitt like glad i en hel haug med andre klokker, men likevel føles denne "rettere".
16610LV fra 2005. Lite brukt, på grensen til "nesten som ny". Det er jo ikke akkurat et spennende og nyskapende valg. Det kommer garantert til å komme inn mye mer spenstige klokker i klokkeboksen. De vil muligens forsvinne igjen også med tid og stunder. Denne kommer derimot til å være der til evig tid - sammen med sin 20 år eldre kusine…
EDIT juli 2013: Når jeg skrev det, trodde jeg faktisk denne skulle bli til evig tid. Imidlertid var jeg hele tiden redd for at jeg skulle skade den, at den skulle rå riper, at jeg skulle miste den, at den skulle bli stjålet osv. Jeg var såpass redd for den, at jeg begynte å behandle den som en vintageklokke, og til slutt ble den også byttet i en vintageklokke.
Sakset fra utboksingen:
Smak er en merkelig ting. Den kan forandre seg veldig, om ikke fra dag til dag, så ihvertfall fra år til år. Da jeg registrerte meg på Tidssonen i august 2011 visste jeg veldig godt hva jeg likte og hva jeg ikke likte. Det gjør jeg forsåvidt ennå, men det er ikke nødvendigvis de samme klokkene som da. Noen klokker jeg likte godt dengang ville jeg neppe kjøpt nå, mens klokker og merker jeg ikke engang hadde hørt om da, nå enten befinner seg i samlingen min eller står høyt på ønskelisten min. Ett merke og spesielt en modell har imidlertid vært der hele tiden.
En av mine aller første poster her på sonen (tror kanskje det var nummer to) het "Runes første Rolex". I den skrev jeg bl.a. "Som med de fleste andre var Rolex min første forelskelse i klokkeverdenen…", og det er noe spesielt med den første forelskelsen. Senere kan det komme forelskelser som er mye sterkere, og mer oppnåelige. Likevel husker man alltid den første…
I fjor høst kjøpte jeg endelig min første Rolex - en GMT II fra 1986. En klokke jeg har brukt mer enn noen andre det siste halvåret. Likevel har ikke hungeren vært stillet. Jeg har blitt grådig. Jeg er forelsket i både den peneste jenten og kusinen hennes samtidig. Da jeg begynte å nærme meg post nummer 1000 bestemte jeg meg for at jeg ville markere dette med en ny klokke. Jeg har brukt mye tid på å tenke ut hvilken det skulle bli, og brukt mye tid på research. Nettside opp og nettside ned er lest. Annonser er blitt studert. Urmakere og klokkepushere har blitt kontaktet. Alt for å finne den rette. Klokken som skulle utpakkes i post nummer 1000 måtte være en keeper. En helt spesiell…En dag var den bare der. Rett foran meg.
All researchen hadde egentlig vært unødvendig. Det eneste rette valget var så enkelt og tydelig. Jeg følte det som om jeg hadde reist verden rundt, og så kommet hjem og forelsket meg i nabojenten. En annonse på K/S åpnet øynene mine. Det var denne som var den rette. Veldig mange andre klokker ville fungert utmerket som post1000-klokke, men denne var i tillegg den rette. Jeg klarer ikke å forklare det på noen annen måte. Jeg ville blitt like glad i en hel haug med andre klokker, men likevel føles denne "rettere".
16610LV fra 2005. Lite brukt, på grensen til "nesten som ny". Det er jo ikke akkurat et spennende og nyskapende valg. Det kommer garantert til å komme inn mye mer spenstige klokker i klokkeboksen. De vil muligens forsvinne igjen også med tid og stunder. Denne kommer derimot til å være der til evig tid - sammen med sin 20 år eldre kusine…
EDIT juli 2013: Når jeg skrev det, trodde jeg faktisk denne skulle bli til evig tid. Imidlertid var jeg hele tiden redd for at jeg skulle skade den, at den skulle rå riper, at jeg skulle miste den, at den skulle bli stjålet osv. Jeg var såpass redd for den, at jeg begynte å behandle den som en vintageklokke, og til slutt ble den også byttet i en vintageklokke.
Redigert: