Det kan være morsomt med Whisky...
På 90 tallet hadde jeg en kompis med særdeles sans for Whisky. Sammen med han smakte vi oss gjennom alt som var av single malt på det norske vinmonopolet og alt som var mulig å få på det svenske vinmonopolet.Pluss mye annet...
Han har i dag en anseelig samlig og hans forhold til whisky kan minne om folk her innes forhold til ur.
Jeg ble ikke like hekta og har i dag kun en flaske i barskapet. Uansett fra å drikke lette speyside whiskyer nesten uten røyksmak til å smake Higland Park var en opplevese jeg husker lenge. Den ble min første favoritt. Helt til jeg fikk smake en Laphroig 10 år. Det var noe helt annet.. jod, røyk salt, tang og tare.... Her måtte det virkelig tilvennig til... Ny favoritt.... (Tror dessverre at bryggeriet har forandret oppskriften noe siden den gang... Laphroigen har liksom blitt litt snillere med årene.
)
Det må være litt "krutt" og av den grunn foretrekker jeg ofte 10 til 12 åringer fremfor vellagrede Whiskyer. Fortien blir det skjeldent jeg tar meg et glass, og har kun en 15 år Lagavullin nede i skapet... Drukket et glass.. på julaften... Det neste blir når drømmeuret kommer i posten...