Så til hovedretten. Det var ikke enkelt å bli enig med madamen. Men jeg trakk det lengste stådet, og kjøtt ble det.
Rettere sagt 45 dagers tørmodnet Cumbrian Hereford cote de boeuf, med chips fritert i andefett, brekkbønner, sjarlottløk og hvite trøfler.
Kjøttet var stekt til det perfekte. Helt nydelig. Den luktet og smakte slik tørrmodnet kjøtt skal . Mye bedre enn det stykke vi fikk servert hos
Pollen Street Social.
Det eneste som trekker litt ned er hvordan det blir servert, og sausene. Béarnaisesaus var hel ok. Men cognacsaus, eller hva det var, smakte ikke spesielt godt. Klarte liksom ikke helt å sette finger på hva. Men navnet Toro kom til minne.
En annen ting er når man bruker trøffel, er at for mye trøffel smaker hvitløk. Så her hadde de dessverre overdrevet rimelig hardt. Noen blir sikkert imponert. Men tro meg. For mye trøffel er ikke godt. Spesielt når chipsen dynkes i salt, og friteres i andefett.
Men kjøttet var nok for meg. Veldig fornøyd der altså.