Hopalongs ur 05.09.14
- Trådstarter Hopalong
- Opprettet
Vi (og speleologene) er de eneste som kunne hatt bruk for funksjonen, men driver så mye med de uthevede aktiviteter at vi ikke har råd. En ond sirkel.
Et flott punktum for Rolexåret, gratulerer!
Et av de vakreste rolex ur jeg vet om
Er veldig gled i akkurat det uret... Tenke seg til at jeg tafset på et slikt som var til salgs for mange år siden, uten å skjønne hva dete var... Prisen var helt annen da også. Glad for at denne har fått seg et godt hjem. Gratulerer
Er veldig gled i akkurat det uret... Tenke seg til at jeg tafset på et slikt som var til salgs for mange år siden, uten å skjønne hva dete var... Prisen var helt annen da også. Glad for at denne har fått seg et godt hjem. Gratulerer
Som jeg har innledet flere skippertaksoppdateringer med tidligere: Jeg har forsømt denne tråden. Tempoet i oppdateringene har stått i misforhold med handelstempoet. Noen klokker har kommet og gått uten engang å ha vært innom denne tråden, og nå er det forsent. Dersom denne trådens innhold skal samsvare med overskriften, er det påtide med en ny masseoppdatering. Første ur ut: Bulova Wrist Alarm.
På tross av en sterk misnøye mot ufrivillig oppvåkning, har jeg alltid vært fascinert av ur som lager lyd. Det står flere gamle vekkerur i mer eller mindre tikkende tilstand rundt i huset og det er kun min kones vennlige, men svært bestemte fotnedsetting som hindrer stuen fra å være full av dingdongende bestefarsklokker med slepegang og mårspiste goterhus. Hadde jeg forblitt ugift og aleneboende hadde jeg sannsynligvis forlengst vært død av skrumplever og hørselsskader i et hjem som minnet om Münchner Glockenspiel. Sykdommen tok fatt allerede i de formende år: Etter å ha gjennomlevd den selvrespektnedbrytende men økonomisk lukrative prosessen som heter konfirmasjon, besøkte jeg samtlige lokale urmakere med en plan om å bytte min nyvunne rikdom mot et gjøkur. Slikt var (heldigvis) forlengst ute av sortimentet, så det ble moped istedet. I ettertankens lys har jeg innsett at det nok var til det beste - den stakkars gjøken hadde nok vært litt malplassert i resten av gutteromsinnredningen, og med min senere tilegnede kunnskap om kvinner ser jeg det som nokså sikkert at selv en overstadig beruset ungpike fort ville falle ut av sin romantiske stemning dersom klineballaden på anlegget plutselig ble overdøvet av en gjøk som sa ko-ko. (I tillegg til alt det innsmigrende vrøvlet den andre gjøken prøvde seg med)
(Mer enn) nok om det. Interessen for lydlagende klokker er der fortsatt, og som nevnt tidligere i tråden har jeg hatt en lite gjennomført plan om å bli alarmarmbåndsursamler. Samlingen har hittil bestått av disse tre: Bucherer, Jaeger og Jaeger. Med Bulovaens inntog begynner det å likne på noe. Merket Bulova, deres kjente stemmegaffelur og triste endelikt har jeg skrevet litt om her. Denne klokken er imidlertid rent mekanisk, med håndopptrekk. Verket er Bulovas eget 11 AERC, og ble brukt i alle deres alarmur fra femtitallet og utover. I motsetning til de fleste andre alarmur, som har separat fjær og opptrekk for alarmen, bruker kaliber 11 AERC den samme fjæren som driver klokken. Den større fjæren gjør at alarmen kan ringe nokså lenge. Det betyr imidlertid også at klokken stopper idet alarmen er slutt. Er man utstyrt med sovehjerte godt nok til å ikke deaktivere alarmen før den slutter av seg selv, vil man dermed forsove seg og dessuten ikke ane hva klokken er. Ifølge en eldre urmaker jeg har snakket med hadde noen ur med dette patentet en mekanisme som sikret en viss restkraft i fjæren. Jeg tror ikke det er noe slikt i kaliber 11 AERC, men i tilfelle virker den ikke i mitt eksemplar.
(Bilde av verket skamløst stjålet fra tidligere eier Mr Panerai)
Klokken er ellers pen for alderen. Skiven bærer preg av å ha vært restaurert og verket har hatt service. Det er nok ikke den klokken jeg kommer til å bruke mest, men den skjemmer seg absolutt ikke ut sammen med de andre bråkerne.
På tross av en sterk misnøye mot ufrivillig oppvåkning, har jeg alltid vært fascinert av ur som lager lyd. Det står flere gamle vekkerur i mer eller mindre tikkende tilstand rundt i huset og det er kun min kones vennlige, men svært bestemte fotnedsetting som hindrer stuen fra å være full av dingdongende bestefarsklokker med slepegang og mårspiste goterhus. Hadde jeg forblitt ugift og aleneboende hadde jeg sannsynligvis forlengst vært død av skrumplever og hørselsskader i et hjem som minnet om Münchner Glockenspiel. Sykdommen tok fatt allerede i de formende år: Etter å ha gjennomlevd den selvrespektnedbrytende men økonomisk lukrative prosessen som heter konfirmasjon, besøkte jeg samtlige lokale urmakere med en plan om å bytte min nyvunne rikdom mot et gjøkur. Slikt var (heldigvis) forlengst ute av sortimentet, så det ble moped istedet. I ettertankens lys har jeg innsett at det nok var til det beste - den stakkars gjøken hadde nok vært litt malplassert i resten av gutteromsinnredningen, og med min senere tilegnede kunnskap om kvinner ser jeg det som nokså sikkert at selv en overstadig beruset ungpike fort ville falle ut av sin romantiske stemning dersom klineballaden på anlegget plutselig ble overdøvet av en gjøk som sa ko-ko. (I tillegg til alt det innsmigrende vrøvlet den andre gjøken prøvde seg med)
(Mer enn) nok om det. Interessen for lydlagende klokker er der fortsatt, og som nevnt tidligere i tråden har jeg hatt en lite gjennomført plan om å bli alarmarmbåndsursamler. Samlingen har hittil bestått av disse tre: Bucherer, Jaeger og Jaeger. Med Bulovaens inntog begynner det å likne på noe. Merket Bulova, deres kjente stemmegaffelur og triste endelikt har jeg skrevet litt om her. Denne klokken er imidlertid rent mekanisk, med håndopptrekk. Verket er Bulovas eget 11 AERC, og ble brukt i alle deres alarmur fra femtitallet og utover. I motsetning til de fleste andre alarmur, som har separat fjær og opptrekk for alarmen, bruker kaliber 11 AERC den samme fjæren som driver klokken. Den større fjæren gjør at alarmen kan ringe nokså lenge. Det betyr imidlertid også at klokken stopper idet alarmen er slutt. Er man utstyrt med sovehjerte godt nok til å ikke deaktivere alarmen før den slutter av seg selv, vil man dermed forsove seg og dessuten ikke ane hva klokken er. Ifølge en eldre urmaker jeg har snakket med hadde noen ur med dette patentet en mekanisme som sikret en viss restkraft i fjæren. Jeg tror ikke det er noe slikt i kaliber 11 AERC, men i tilfelle virker den ikke i mitt eksemplar.
(Bilde av verket skamløst stjålet fra tidligere eier Mr Panerai)
Klokken er ellers pen for alderen. Skiven bærer preg av å ha vært restaurert og verket har hatt service. Det er nok ikke den klokken jeg kommer til å bruke mest, men den skjemmer seg absolutt ikke ut sammen med de andre bråkerne.
Redigert:
Takk for det Mathfjeld
Selv om jeg har et "Advanced Open Diver" PADI-sertifikat og har ferieplasket ned mot tretti meters dyp, ville det strekke begrepet til det ytterste å betegne meg som dykker. Det eneste dykkerutstyret jeg har, bortsett fra øreganger som er enkle å utlikne, er en haug med dykkerur. De fleste av dem har aldri vært i nærheten av vann. Den haugen ble for en stund siden utvidet med en Scubapro 500, som etter utseendet å dømme har vært mye i det våte element.
Scubapro er en amerikansk produsent av dykkerutstyr, kjent blant annet for på sekstitallet å ha utviklet de første fungerende dykkervestene. I sitt sortiment for profesjonelle dykkere fikk de etterhvert også den smått legendariske klokken Scubapro 500. Det er antakelig mange her inne som vet mer enn meg om disse urene, og de må gjerne bidra til opplysning. Selve uret er produsert av Bucherer, og er utstyrt med ETA 2784 automatikkverk. Jeg har funnet omtrent utseendelike eksemplarer solgt fra tidlig syttitall til omlag ti år senere, men er ikke sikker på om de alle har samme verk. Sålangt jeg har kunnet finne ut, ble disse urene stort sett distribuert gjennom dykkerutstyrsforretninger heller enn urmakere. Mange har nok blitt tøft brukt og blitt kassert heller enn reparert når de ikke lenger var egnet til formålet. I senere tid har Scubapro 500 blitt et samlerobjekt, og selges for priser som nok får endel gamle dykkere til å lete på loftet.
Det vil være en overdrivelse å si at Scubapro 500 er et vakkert ur. Det er relativt klumpete og grovt, og det tykke akrylglasset gjør at skiven blir liggende nokså tilbaketrukket. Men det har absolutt noe over seg - en nonsensløs røffhet og utstråling som bare forsterkes av en patina fremkalt av saltvann og sol. Mens mer kostbare dykkermodeller har utviklet seg til kontorklokker som kan dykkes med, har dette aldri vært noe annet enn et verktøy. Subene mine ser litt beklemte ut ved siden av den.
Mitt har en uoriginal gummirem, men de finnes både med mesh og andre typer lenker.
To ur til kommer, men nå er det påskeferiebilpakking
Selv om jeg har et "Advanced Open Diver" PADI-sertifikat og har ferieplasket ned mot tretti meters dyp, ville det strekke begrepet til det ytterste å betegne meg som dykker. Det eneste dykkerutstyret jeg har, bortsett fra øreganger som er enkle å utlikne, er en haug med dykkerur. De fleste av dem har aldri vært i nærheten av vann. Den haugen ble for en stund siden utvidet med en Scubapro 500, som etter utseendet å dømme har vært mye i det våte element.
Scubapro er en amerikansk produsent av dykkerutstyr, kjent blant annet for på sekstitallet å ha utviklet de første fungerende dykkervestene. I sitt sortiment for profesjonelle dykkere fikk de etterhvert også den smått legendariske klokken Scubapro 500. Det er antakelig mange her inne som vet mer enn meg om disse urene, og de må gjerne bidra til opplysning. Selve uret er produsert av Bucherer, og er utstyrt med ETA 2784 automatikkverk. Jeg har funnet omtrent utseendelike eksemplarer solgt fra tidlig syttitall til omlag ti år senere, men er ikke sikker på om de alle har samme verk. Sålangt jeg har kunnet finne ut, ble disse urene stort sett distribuert gjennom dykkerutstyrsforretninger heller enn urmakere. Mange har nok blitt tøft brukt og blitt kassert heller enn reparert når de ikke lenger var egnet til formålet. I senere tid har Scubapro 500 blitt et samlerobjekt, og selges for priser som nok får endel gamle dykkere til å lete på loftet.
Det vil være en overdrivelse å si at Scubapro 500 er et vakkert ur. Det er relativt klumpete og grovt, og det tykke akrylglasset gjør at skiven blir liggende nokså tilbaketrukket. Men det har absolutt noe over seg - en nonsensløs røffhet og utstråling som bare forsterkes av en patina fremkalt av saltvann og sol. Mens mer kostbare dykkermodeller har utviklet seg til kontorklokker som kan dykkes med, har dette aldri vært noe annet enn et verktøy. Subene mine ser litt beklemte ut ved siden av den.
Mitt har en uoriginal gummirem, men de finnes både med mesh og andre typer lenker.
To ur til kommer, men nå er det påskeferiebilpakking
Endelig, Hopalong! Godt du er på banen igjen.
Dette var den første "ordentlige" tråden jeg leste da jeg for første gang kom innom på TS for et års tid siden. Har lest den minst to ganger og bestemte meg nå for at jeg skal gjennom den en gang til i løpet av våren. Det spiller liksom ingen rolle hva slags ur eller hvilket merke du pakker ut. Alt blir like spennende og interessant med dine presise, og for meg ofte ukjente, og utfyllende beretninger.
God påske ønskes!
Dette var den første "ordentlige" tråden jeg leste da jeg for første gang kom innom på TS for et års tid siden. Har lest den minst to ganger og bestemte meg nå for at jeg skal gjennom den en gang til i løpet av våren. Det spiller liksom ingen rolle hva slags ur eller hvilket merke du pakker ut. Alt blir like spennende og interessant med dine presise, og for meg ofte ukjente, og utfyllende beretninger.
God påske ønskes!
Callahan
Støttemedlem
Glimrende, Hopalong! Og jeg liker historiene dine like godt som klokkene, hvilket sier en hel del Love it. God påske!
Love it. God påske!
UJU
Støttemedlem
Takk for oppdateringer.
Interessant lesning som vanlig.
Bakdelen er jo selvsagt at man kan få lyst på gammelt spikerstål av å lese dette.
Interessant lesning som vanlig.
Bakdelen er jo selvsagt at man kan få lyst på gammelt spikerstål av å lese dette.
- Medlem
- 10. sep. 2009
- Innlegg
- 710
Flott at du sparker liv i denne forsømte tråden med din gode penn. Jeg lo også godt av beskrivelsen av tenåringsromanser under gjøkur - spesielt siden jeg vet hva gjøkuret måtte ha delt plass med på denne tiden. Om man som bedugget tenåringspike med tvilsom dømmekraft ikke hadde latt seg skremme av verken Hopalong, gjøken hans, den destruktive plate-/tegneserie-/boksamlingen hans, plakater med blodige hardrockere/Monty Python/døddrukne punkrockere, var denne mitraljøsemunningen over senga den siste testen:
