Jaeger LeCoultre Reverso Grand GMT review
Etter å ha hatt gleden av å bære denne lille lekkerbiskenen på armen i noen dager her, så tenkte jeg lage en aldri så liten review av min Jaeger LeCoultre Reverso Grande GMT
Har alltid sett på Reversoer som ”veldig lite meg …” Da jeg primært har sportsklokker, og for meg så har Reverso hørt mer inn under ”dress-ur” kategorien.
Denne holdningen vedvarte helt frem til jeg nå i sommer fikk se å prøve
@The Player sin identiske. Og det var noe med bare alt sammen, som var HELT riktig. En aldri så liten flamme var tent, og det var umiddelbar tiltrekning. Litt som hun du gikk på skole med, som så helt grei ut, men ikke akkurat var den noen snudde seg etter i gangen. Men nå du satt deg ned med henne èn gang, snakket med henne og ble kjent med hennes sjarmerende vesen, ja så ble du faktisk MER betatt av henne, enn de som rent utseendemessig raget noe over henne på skalaen. Kanskje ikke den BESTE analogien, men dette er utvilsomt en elsk/hat-klokke, men samtidig en som kan få en ”hater” til å se lyset, når han blir litt bedre kjent med den, og oppdager alle de små fantastiske underfundighetene. Komplikasjonene, urveket, Reverso funksjonen, skivens mange fasetter samt hvor sjarmerende det er at JLC kanskje er VERDENS dårligste til å applikere lume, dvs det er jevnt og fint applikert i grunn, bare så utrolig røva lume på den sorte siden at det du klarer å lese det i akkurat fem minutter etter at lyset går (på en annen klokke hadde dette irritert meg grønn, men her er det bare litt artig …med trykk på litt)
Og som det ofte er, når man finner noe man tidligere ikke har sett poenget med, får man fort behov for å rasjonalisere mtp sin nye holdning til tingen. OG slik var det også her.
Leste meg godt opp på historikk og ”provenance”, og sitter da igjen med det uomtvistelige faktum at Reverso er så absolutt laget med tanke på sport (nå skal det sies at Polo-referansen her ikke var ny for meg, men heller at jeg valgte å legge enda mer vekt på akkurat det) César de Trey, en sveitsik foretningsmann og og klokkeèntusiast kom i 1930 i snakke med en gruppe polo-spillende britiske offiserer i India. De spurte om Trey kunne være behjelpelig med å få produsert en klokke som kunne overleve en hel polokamp,uten å knuses (datidens klokker hadde helt vanlig glass, noe som på ingen måte var særlig robust) Samt at slaget/støtet klokken måtte tåle når man klasket til ballen med klubben, krevde et robust urverk så vel som en sterk kasse. Trey gikk til Jacques-David LeCoultre, og resten er historie.
Reverso designet ble så utviklet i 1930-31 av René-Alfred Chauvot, og var et samarbeid mellom Jeager S.A. og Jacques-David LeCoultre. Sistnevnte hadde da ikke bare ansvaret for LeCoultre, men og administrerte Patek Phillip, sendt 8 av de nye unike kassene (fire i hvitt og fire i gult gull) til PP, som laget sin egen Reverso under det samme navnet, om enn på lisens fra Chauvot som hadde patenten. Kun disse 8 PP Reversoene ble noensinne laget.
Etter 1WW hadde Reverso en økende skare av tilhengere, og designet som etter hvert ble videreutviklet (om enn ikke akkurat revolusjonert) fulgte hele veien Art Deco stilen.
Som de fleste andre firmaer som drev med klokker og urverk, gikk og JLC på en skikkelig nesestyver på 60-tallet, hvor Japanske Quartz ur virkelig overtok hele markedet.
Historien ville i midlertid ha det til at italieneren Giorgio Corvo, kom over 200 ubrukte Reverso kasser på et besøk ved fabrikken, og bad om å få kjøpe disse, noe han og fikk. Samtlige ble utstyrt med urverk og solgt i Italia (designet holdt åpenbart fortsatt vann)
I 1981 reviderte JLC Reverso linjen sin, men utstyrte dessverre de fleste urene med Quartz verk. Det var Corvo som fikk overtalt dem til å holde seg til mekaniske verk etter hvert, noe vi vel takke ham for.
I 1985 utviklet de sin første vanntette klokke (vi snakker fortsatt ingen Sub`her) men det kan bades og til og med hoppe med bena først fra bassengkanten, som JLC fortsatt stater i sine manualer.
Utover nitti-tallet virkelig blomstrer Reverso designet og populariteten, og det popper opp en tourbillon i 1993, en minute repeater in 1994, retrograde chronograph i 1996, et verk med to tidssoner i 1998 og en perpetual kalender i 2000. I `94 introduserte de og de de kaller ”Duo Face”, som navnet tilsier …to ansikter (som på min) men hvor ett verk driver to forskellige skiver samtidig.
Og i 2001 så ble det lansert et verk med to barrels, som gav en kraftreserve på hele 8 dager, og i tillegg bidro til å gi en jevnere kraftfordeling, som igjen genererer bedre utgangspunkt for presisjon.
Noe annet som er ”litt” kult, om ikke annet som en kuriositet, er at på fabrikken i Le Sentier produsere både urverket OG kassen samt for øvrig og alt annet i klokken (JLC er en av de få virkelig Manufacturene, som produserer alt in-house) , noe som må sies å være ganske så sjeldent i dag. Kassen er den dag i dag noe av det mest kompliserte som lages, med i overkant av 50 deler i kun selve kassen. En annen liten digresjon er at viserne på Reversoen blåneres for hånd på lik linje med for eksempel Glashutte og PSM. Enda et eksempel på informasjon som er fullstendig overflødig for de aller fleste, har NULL å si strengt tatt, men gjør SÅ mye for en WIS
Hehe.
Verdt å google er JLC Reverso Grande Complication a Triptyque også, som kom i 2006, hvor de har intet mindre enn TRE skiver som drives av samme verket (den 3. Skiven sitter i selve bakre delen av kassen, der min og de fleste andre kun har Cotè de Geneve dekorering.
Klokken ble promotert som det mest robuste ur man kunne kjøpe, og på grunn av den unike evnen til å motstå juling, ble den og promotert som den perfekte klokken for militært bruk.
De to tingene som nok gjør at akkurat denne Reversoen skiller seg fra så mye annet, er jo selvsagt at man kan snu kassen (som på de første selvsagt var utelukkende for at man skulle kunne beskytte glasset når man spilte polo, og her med enda en skive og glass etc, bortfaller akkurat DET poenget) men ikke minst det at i motsetning til de fleste andre ur (både firkantede kasser og runde) hvor urverket er en helt egen løs del, som monteres fast i kassen enten med klemmer eller klemringer, eller og skrus rett fast i selve kassen. På denne Reversoen derimot, er kassen baseplaten til urverket, noe som gir en meget godt stabilitet. (kan selvsagt argumentere at det er lite forskjell på et godt montert urverk og dette, men la oss ikke glemme at dette handler om rasjonalisering her
)
878 calibret som sitter i denne har intet mindre enn 260 deler og 8 dagers kraftreserve. Det tar tiiiiiid å trekke dette verket helt opp, men da man kun trenger gjøre det en gang i uken (som om jeg noensinne vil komme til å bruke èn klokke i så lang tid i strekk, hehe, dvs med mindre jeg er på reise da kanskje) er det ikke akkurat noe issue vil jeg si.
Noe av det som solgte meg på denne var alle komplikasjonene.
Her er det (på hvit side) for uten time og minutt og sub sekunder mellom 4 og 5, JLC sin patenterte Grand date ned kl 7. To disker som dreier uavhengig av hverandre for å vise dato i de to vinduene.
Mellom 1 og 2 sitter dag/natt indikatoren. Dette er jo ingen månekomplikasjon, men kun en disk som indikerer at det er natt ved å vise en himmel full av stjerner i gull, eller en sol (som ligner mest på det Japanske krigsflagget spør du meg) når det er dag, også denne i gull selvsagt. Her må jeg si at jeg synes JLC kunne hjort seg litt mer flid. Det er i grunn fint og flott, men har sett andre utgaver fra samme merke som har langt mer forseggjorte og sofistikerte dag/natt indikatorer. Er jo en rimelig ubrukelig funksjon rent praktisk, men gjør seg jo estetisk. Selve skiven er og helt fantastisk å studere i detalj. Her er det Gulliochè på den indre delen av skiven, en børstet finish utenfor denne og en kant helt ytterst på kassen med ”kurver/bølger” (aner ikke hva dette heter, men pent er det utvilsomt)
På den andre (sorte) siden har vi jo og time og minuttviser, men her er og en av de mer praktiske komplikasjonene, nemlig 2. Tidssonen. Ved å presse inn en av de to knappene på siden av kassen, stiller man timeviseren enten frem eller tilbake umiddelbart. Denne er selvsagt helt uavhengig av fremsiden. Nederst til venstre sitter GMT indikatoren, som man stiller inn som noe av det første ved 1.gangs bruk (denne stilles ved å presse inn en skjult knapp som sitter på underkanten av kassen). Her setter man hvor mange timer man befinner seg i enten + eller – for Greenwich Mean Time, og sånn har man full oversikt hele tiden om man skulle være uheldig å komme borti en av knappene og dermed stille timeviseren frem eller tilbake (kan jo bli rot om man reiser litt mellom tidssoner kanskje, men må si at det skal MYE til for å trykke disse inn uten at man vil det)
Nede til høyre sitter en vanlig 24h indikator, som enkelt og greit gir deg timene ”digitalt” i 24h. Oppe til høyre finner vi ” Reserve de Marche” som forteller hvor mange dager det er igjen av kraftreserven.
Kronen er en ikke skru, men kun å trekke ut. Klokken har en 30m vanntetthet, men selv om det hos de fleste andre merker betyr at man kan kanskje strekke det til å ha på klokken i litt regnvær og kanskje og i dusjen, så kan man som tidligere nevnt faktisk med god samvittighet svømme med denne og til og med hoppe fra kanten. Men, har heldigvis andre ting som få være med på stranden. Urmaker Tidemann nevnte for meg for litt siden at ”Ingen firkantede kasser uavhengig av merke bør man bruke så mye i vann, siden et skrudd baklokk på en rund kasse er laaangt lettere å få tett, og på firkantede kasser er det utelukkende noen få skruer som holder det sammen samt litt lim her og der” Men jeg er i allefall på trygg grunn om jeg skulle gå på tryne i sjøen eller noe i den duren
Har for ”lenge” siden sluttet å kalle noe som helst en keeper, for det har gått opp for meg at ytterst lite er HELT sikkert i boksen, og alt kan vel flippes. Det sagt så har jeg tro på at denne bare vil vokse mer og mer på meg, og dermed er ganske så safe. Føler (og alt handler jo om følelser her som vi vet) at dette var et av mine aller beste valg så langt. Den er utvilsomt klassisk i sine eleganse, men fungerer minst like bra til helt casual med jeans og en pique, som til dress og mer pyntet.
Jeg fikk en aldri så liten åpenbaring morgenen etter at jeg hadde hentet denne. Jeg stod på badet og hadde akkurat hatt en 40 minutter med barbering av ansikt og hode, med tradisjonell høvel, børst, oljer og barberkrem og alt annet moro som hører med. Og mens jeg holdt på så lå Reversoen og tittet på meg på kanten av vasken, og det var bare HELT riktig alt sammen. Det føltes nærmest som et rituale å ikle seg Reversoen og klemme på foldespennen.
Merker og at jeg får mer og mer lyst å begynne å drikke i arbeidstiden og være lettere kjønnsdiskrimerende.
(Fant ikke noe godt nok bilde av Don Draper med reversoen sin, så Jon Hamm får duge)
Alternativt grave ut kjelleren noe mer så jeg får plass til alt flaggermusutstyret mitt
Takk for titten