Jeg er klar over at jeg er en dag for tidlig ute her og jeg hadde egentlig tenkt å poste rett over midnatt. Men det er lettere å be om tilgivelse enn tillatelse. Grunnet en meget hektisk dag i morgen må jeg levere mitt bidrag en dag før tiden.
Først og fremst vil jeg gi en klapp på skulderen til
@Dazed for initiativet. Det er som dag og natt her inne på forumet når det dukker opp en tråd med litt substans. Det skaper god stemning og det er åpenbart at det er sånt som skal til for at medlemmene her inne skal bidra til et morsomt og informativt forum. Kudos!
Så over til min beskjedne samling, for som jeg nevnte innledningsvis tidligere i tråden så har jeg vært i en limbo med hobbyen i sommer. Jeg var lenge i tvil om hvorvidt jeg skulle bli en OWG og disponere midler på andre ting. Hvorfor vet jeg ikke, men jeg tror det var et resultat av det sinnsyke feilfokuset klokker har fått de siste årene. Det føltes brått platt og intetsigende for meg. og jeg ble lei av denne "interessen" fra alle som ikke aner frem eller tilbake på en klokke. Profittjegere og show-offs som blandet seg inn i den lille boblen vår tok rett og slett gleden av hele greiene for meg en stund. Det sa bare stopp.
Etter en "hvit" periode i sommer med min kjære Rolex 116710BLNR på armen i nesten to måneder kom kjærligheten og gløden tilbake, dog kanskje ikke helt som før. Jeg har for eksempel innsett en samling på 8-10 klokker er for mye. Per nå har jeg tre klokker som jeg virkelig liker og bruker, samt en i bestilling som jeg vet jeg kommer til å like.
1. Tudor Black Bay 58 "Bjerke 100år"
Vis vedlegg 381812
Denne modellen er i min bok nær perfekt i sitt prispunkt, og er utvilsomt et gateway-drug for de som ramler utpå galeien inn i de dyre segmentene i hobbyen. Den er perfekt med proposjoner, pris, kvalitet, komfort og solid stamtavle. Bang for Buck summerer vel det meste. Dette er min arbeidsklokke og den som brukes til det meste, samt per nå Diver-alibiet i boksen. At det står Bjerke på skiva synes jeg personlig er litt artig i og med at det bare finnes 100 stk. Morsomt å bli tilgodesett med en av de. Men klokka er konge uavhengig av det.
2. Rolex GMT-Master II 116710 BLNR
Vis vedlegg 381813
Min kjæreste eiendel i livet. Klokken som aldri vil forlate samlingen. Denne har enorm sentimental verdi for meg. Å beskrive Rolex-modeller med specs er vel lite interessant all den tid eksponeringen på disse har vært ganske ekstrem de siste årene. Jeg velger heller å kort fortelle litt om tilknyting til klokken.
Den ble først og fremst kjøpt pre-hype og har navnet mitt i kortet. Det er litt kult og gir en litt annen tilknytning til klokken for generasjonen som kommer, da denne skal gå i arv.
Videre så ble jeg akutt syk samme år klokken ble kjøpt og jeg var klinisk død to ganger med denne på armen. Det ga meg en rar følelse av tidsperspektiv og vår sårbare tilstedeværelse på kloden. Når jeg var på vei til å forlate verden, fortsatte klokken å gå. Det er en vanskelig ting å forklare, men jeg ble veldig knyttet til den etter dette. Det tok meg også 2 år og komme meg tilbake til et normalt liv etterpå og denne var med meg hver eneste dag i gråt, smerter, mørke tanker, angst og fortvilelse. Mulig det høres blasert ut, men den vil alltid ha en verdi for meg som en påminner om sårbarhet, og hvor lite tid vi faktisk har til disposisjon mens vi lever. En påminner om å leve mens man kan.
3. Rolex Daytona 126508
Vis vedlegg 381814
Min grail. Kort og godt. Som liten var luksus et fremmedord og oppveksten som et løvetannbarn levnet lite visjoner om sånne ting. En gullklokke var en utopisk tanke, nesten er enhjørning.
Som ung voksen og voksen sterkt preget av barndommen ble hardt arbeid og besettelsen av å lykkes i livet fremtredene. Fikk tre barn før fylte 23 og jobbet døgnet rundt for å gi de det jeg ikke hadde. Det bar frukter og i år kunne endelig drømmen om en helgull Daytona Realiseres. En grail for meg og på mange måter slutten på reisen sånn jeg kjente den. Nå begynner et nytt kapittel i klokkereisen med mange drømmer oppfylt og noen andre ikke. Fasit en for meg per nå er i alle tilfeller at færre gir mer en mange. Så under 6 klokker holder for meg skal jeg opprettholde en glede i hobbyen uten at det blir platt.
For å si litt om klokken også så er helgull Rolex noe helt helt spesielt. De som har prøvd en slik på armen vet hva jeg mener, den har en tilstedeværelse som er helt enorm. For mange vil nok en helgull Rolex være overkill, men for meg så har det en dypere betydning og en bekreftelse på at man har oppnådd en drøm med umulige odds.
Dette ble kanskje ikke helt i samme gate som mange andre innlegg i stafetten, men jeg valgte en litt mer personlig tilnærming til mitt forhold til akkurat disse. Rent subjektivt er jo ikke klokkene spesielt sjeldne eller spennende, derav den personlige relasjonen til disse hypede klumpene av metall som man enten elsker eller hater. For meg betyr det lite hva andre mener. Både klokker og i livet generelt.
Tusen takk for meg.