Her har jeg gått glipp av noe ser jeg. Vanligvis nøyer jeg med en enkel gratulasjon når noen får nytt, men nå fikk jeg vann på mølla. JLC er min favoritt blant de "tyngre" produsentene, og det var jo klart at du måtte ha en JLC i samlingen igjen, det har jeg allerede har gitt uttrykk for. Men denne var faktisk helt uventet, og for deg en gammel kjenning på sett og vis, for urverket er jo i bunn og grunn det samme som i Master eight days. Ser vi bort fra de knappe to mm kalendermodulen utgjør i høydeforskjell, så er kassen også identisk. En fantastisk kalendermodul som er helt latterlig tynn med tanke på hva den inneholder. I sommer var jeg innom JLC-butikken i Bond street i London, og der var jeg så heldig at urmakeren tok seg tid til en prat med meg, og jeg fikk faktisk rote i en boks med JLC-deler. Forbilledlig service! Han oppfordret meg til å kikke på kalendermodulen, så jeg ble sittende i min egen verden med lupe og studere den en god stund. Helt fantastisk! At det er Kurt Klaus som står bak denne var ukjent for meg. Alltid noe interessant å lære i dine utfyllende omtaler av egne klokker.
Interessant at du landet på forrige generasjon. Jeg har studert en god del på disse klokkene, og ser vi bort fra den minimale nevnte høydeforskjellen, så har jeg begge kasseformene selv i Master eight days og Master Chrono (riktig nok ikke i gull
). Jeg blir aldri klok på hvilken jeg liker best. Den nye er mindre (40 mot 41,5mm), men har smalere bezel slik at skivene er like store, og så er hornene helt annerledes utformet. Mens den nye er ergonomisk og avbalansert i formen, er forrige generasjon mye frekkere med sin kantete og samtidig frodige form. Førstnevnte ser ofte mest riktig ut på armen synes jeg, men så kan den bli litt kjedelig igjen. Umulig å velge, og derfor har løsningen for min egen del blitt å ha begge, noe som absolutt ikke var planen til å begynne med (=andre kjøp må dessverre vente).
Men det var ikke meg selv jeg skulle snakke om. Kassen er en ting, men at skiven på pre 2011-modellen er penere er jeg enig i. Det er selvsagt en smakssak det også, og den nye fremstår på en måte som mer moderne, men den er også litt kjedelig. Pre 2011 har en mye frodigere skive med større og mer klassiske fonter, og komplikasjonene er mer harmonisk fordelt utover skiven. Og så elsker jeg dag/natt-indikatoren med sol- og måneviseren. Det lå nylig en forrige generasjon Master Hometime ute på finn, og den også er mer sjarmerende enn den nye som kan bli litt kjedelig. Den gamle har mer asymmetrisk skive og ikke minst sol- og måneviseren. Men den er bare 40mm og ble litt klumpete med den tykke bezelen og hornene. Utrolig hva 1,5 mm gjør. I alle fall brukte jeg denne tvangstanken som en slags unnskyldning for å klare å ikke tappe kontoen helt.
Da jeg prøvde den nye Perpetualen på i London, så var ikke kjedelig det første ordet som falt meg inn, den var helt nydelig. Men den gamle har likevel mer sjarm. Hadde vært artig å høre litt mer om dine egne betraktninger rundt de to, og hvorfor valget var så klart. Hvis det går an å sette ord på det da, ikke alltid så lett å analysere sine estetiske valg. Den jeg prøvde var forresten i stål. Vet du om din også finnes i stål? Håper nesten ikke det, får da har jeg i så fall fått en ny altfor dyr ide i hodet mitt
I alle fall, gratulerer med tilveksten. Håper den finner en permanent trygg plass i samlingen.
Takk, Tore!
Denne skal finne sin faste plass. Den er en Keeper.
Veldig interessant å høre din historie og refleksjoner. Alltid morsomt å høre tanker som dette.
Skal gjerne utdype min begrunnelse for valget. Dog, det er jo litt farlig tematikk dette. Her dreier det meste seg om estetikk og den personlige smak. Da blir det raskt en diskusjon med høy “De Gustibus Non Est Disputandum”-faktor.
Jeg har jo en relativt konservativ smak når det gjelder ur, i betydningen hvilke ur jeg rent estetisk liker.
Og hvilke komplikasjoner jeg ønsker. Det preger mine valg.
Min tidligere Master Control Eight Days åpnet blikket for den klassiske Master Control-linjen til JLC, ingen tvil om det.
Min Master Eight Days Perpetual er utelukkende produsert i RG og Platinum. Den finnes med andre ord ikke i stål. (I motsetning til den nye versjonen - som også bidrar til redusert "eksklusivitet" på modellen).
RG-versjonen har modellnummer Q161242A, mens Platinum har modellnummer Q161642A. Helt identiske ur forøvrig.
Jeg var aldri i tvil med hensyn til hvilken Perpetual jeg ville ha.
Kanskje nettopp fordi JLC gjorde et så kraftig veivalg når man valgte å introdusere Master Eight Days Perpetual 40 som erstatning for første generasjon. Den avviker nemlig så mye fra originalen, at valget ble enkelt.
For det første reduserte man størrelsen fra 41,5 til 40 mm. For noen helt OK, men ikke helt innertier for meg. Kassen har som du er inne på en smalere bezel og lugs, men hensyntatt at diameteren er nedjustert med 1,5 mm blir helheten sånn sett OK. En “face-lift” som faller naturlig.
Men mer avgjørende er alle de andre endringene; - de estetiske og de spesielt (ned)justerte designelementene på dial.
Man ser raskt at den nye versjonen prøver å fremstå hakket mer “moderne” (og for noen er den det), men for meg fremstår den nesten for “enkel” og uferdig. Den er mindre harmonisk enn originalen, som har en roligere fremtoning med sin mer helhetlige løsning på komplikasjonene. En pussig erkjennelse, tatt i betraktning at min versjon krever mer plass på dial.
Jeg er heller ikke tilfreds med ny skriftstørrelse/font. Heller ikke at det er mindre subdials.
Power Reserve og Day & Night-indikatorene står i en særstilling. At disse nå er halvsirkler og ikke hele lenger, trekker ned.
Månefasen er dessverre en annen “skivebom”. Min versjon har etter mitt skjønn en mer diskret og riktig løsning, som inngår i et mer naturlig hele med de øvrige subdials/komplikasjoner. På den nye blir den mørke månefasedial for sterk rent visuelt, og bryter harmoni og symmetri på dial.
Så derfor, rent estetisk (og størrelsesmessig), blir den “nye” ikke den helt verdige konkurrent til første generasjon. Til det blir forskjellene for store. It simply doesn´t do the trick for me.
For meg blir dette et case i retning Rolex Sea-Dweller vs Rolex Sea-Dweller Deep Sea.
Men igjen, dette koker ned til hva som er og blir personlig smak og preferanser. For noen er den nye “the one”, mens for andre blir “originalen” den ultimate løsning.
For min del var valget enkelt.
En ny og original "original"...