Enig. Vi har hatt sol og opphold i omtrent en måned, jeg har gått i kortbukser, blitt solbrent, badet og spist softis. Sånn, nå holder det; påtide med høst. Sommeren er fin den, på samme måte som det er kan være fint å spise potetgull foran fjernsynet en hel kveld, ikledd joggebukser (NB: Hypotetisk eksempel) Det er sløvt og koselig, men motstandsløst og nokså snart kjedelig. Man ser det på menneskene også - etter en uke med sol finner man seg plutselig omgitt av grillmatstinkende kortbuksekledde sløvinger i tøysko, som tar fri fredag og er bakfulle mandag, og alle skal ha tre (eller fire!) ukers ferie på forskjellige tidspunkt slik at hele landet går i stå fra slutten av mai til midt i august. Selvfølgelig er det mye som er bra med sommeren; jordbær og sommerkjoler er kanskje de fremste eksemplene, men den kunne gjerne vært et par måneder kortere av hensyn til folkehelse og befolkningens generelle karakter.
Høsten, derimot: Varierende vær, sterke farger, passe temperatur, fantastiske lukter, jakttid, ordentlige klær - måtte den komme snart og vare lenge.