Liker ikke størrelsen på putene under armene på dagens unger, ref. bl.a.
http://www.vg.no/rampelys/tv/foreldre-og-barn/foreldre-raser-mot-barne-tv-klassiker/a/23451504/
Samtidig vil jeg påstå at det er en alt for høy tendens til ansvarsfraskrivelse på høyt plan blant mange av dagens småbarnsforeldre.
Det er f.eks. ikke deres ansvar å lære ungene sine hvordan en myk trafikant skal oppføre seg, se begge veier og grunnleggende ting som det. Nei, i dag er det fullt og helt bilisten sin oppgave å ikke kjøre på barnet som plutselig kan komme løpende ut i veien fordi mamma og pappa er for opptatt med å brette ut nakenbilder og andre svært personlige bilder av ungene sine over hele internettet, til å lære de en ting eller to om hvordan man fungerer som menneske. Jeg har siden jeg var 3-4 år fått rusla alene relativt lange avstander fra hjemmet da jeg faktisk ble skikkelig opplært. Jeg har aldri slått en bildør i bilen ved siden av. Jeg har klatret i trær, falt ned og klatret opp igjen. Jeg endte da opp som et oppegående og fungerende individ.
Har også sett flere på sin vanlige handlerunde i butikken med sitt avkom som griner for full hals i umiddelbar nærhet, uten å gjøre noe med det. I min tid ble jeg dratt ut fra butikken og inn i bilen om jeg ikke klarte å oppføre meg på butikken. Unger har bare godt av litt disiplin, ellers ender de bare opp som manipulative bortskjemte snørrunger. Lar du ungen skrike og ignorerer det kan du banne på at samtlige andre som befinner seg inne på butikken ikke har de helt store tankene om deg.
Og de har ikke vondt av å se barne-tv som ikke er 110% pedagogisk riktig vas som gjør kål på det de måtte ha av fantasi (Jeg er sikker på at dagens barne-tv gjør skade, det virker som at mye av det er laget av folk som er på syretrip). Jeg så Thomas Toget, Postmann Pat, og den kjekke og stramme Brannmann Sam når jeg var liten. Jeg husker enda marsboerne som besøkte Bernt og Erling, kakemonsteret som regelrett var en kaketyv og alt annet som ikke er 110% politisk korrekt. Jeg endte opp som et oppegående og reflekterende menneske. Med store puter under armen blir man ikke forberedt på at livet ikke alltid er en dans på roser og kan sikkert få vanskeligheter med å faktisk takle det.. Nei, disse mammabloggerne og andre hårsåre individer synes jeg kan la Thomas Toget i fred!