Når jeg vurderer skjorter mener jeg at følgende kriterier bør legges til grunn:
1. Passform: En business skjorte bør ikke være for vidt (naturligvis), men heller ikke sitte som et pølseskinn. Husk også at skjorten bør være så lang at den holder seg nede i buksen. Selv den fineste skreddersydde skjorte i egyptisk bomull ser forferdelig ut om den ikke sitter som den skal. Er du tynn/atletisk bygd kan du bruker mer tettsittende skjorter enn om du har "noe velstandstillegg". Om du bruker slips bør du lett kunne få en finger inn mellom skjorten og halsen når den er helt igjenkneppet. Husk at italiensk og britisk passform ofte har samme navn (slim fit etc), men kan være meget forskjellige i snittet (førstnevnte tenderer mot å være slankere).
2. Stoffkvalitet. Jeg vil anbefale og kun benytte skjorter som er laget i dobbeltspunnet bomull (finnes bla. i 1*2 og 2*2 trådskvalitet) da disse føles langt mer komfortable. Yarn count er et måletall på hvor tett veven er og angis som et måletall (f.eks er 144*76 tegn på at stoffet er av høy kvalitet). Yarn number er et måletall som angir hvor lang en tråd av en viss tykkelse må være for å veie et skålpund. Jo tynnere en tråd er, jo lengre må den være for at den skal veie et skålpund og jo tynnere den er jo bedre regnes kvaliteten å være og kjøper du skjorter med et yarn number på 100 eller høyere kan du gå ut fra at kvaliteten er tilstrekkelig høy. Skorter med meget høyt måletall (f.eks over 140) føles nesten silkeaktige ut, men er tilgjengjeld langt verre å stryke. Bomull med geografisk opprinnelse (først og fremst egyptisk, Pima fra Peru og Sea Island fra Sri Lanka) regnes som særlig eksklusiv).
3. Design. Her tenker jeg på krage, mansjetter og ting som lomme eller ikke og liknende. En del detaljer (monogram etc.) er ikke viktige, men mer et ytrykk for personlig smak. Dobble mansjetter er alltid mer formelt enn enkle. Kragen (hvis du bruker slips) bør etter min mening tilpasset hvilken knute du foretrekker. Hvis du har en krage med stor spread/cut away bør du etter min mening benytte en forholdsvis stor knute som en full Windsor. En enkel Hand in four vil se litt spinkel ut. I tillegg kan kragen form benyttes til å gi et inntrykk av smaler hals og skulder om du skulle avvike mye der.
4. Stofftype. Her tenker jeg på de forskjellige vevingene du kan få bomullsskjorter i (en businesskjorte skal aldri være i andre stoffer en ren bomull med mindre du tror du er med i Miami Vice og eller importerer diverse "stoffer" fra eksotiske land (da gjerne i kombinasjon med Panama hatt). Det finnes et utall forskjellige måter å veve bomullstoffet på bla. poplin, twill, oxford, end on end, pinpoint, herringbone. Poplin er sett på som den mest formelle veven og du kjenner den igjen på den glatte og "tynne" følelsen du får når du kjenner på stoffet. Ulempen med Poplin er at det er noe verre å stryke enn de fleste andre stofftypene. Twill kjennes noe mer loddent og tykt og er lettere å stryke og i tillegg er det varmere. Oxford er veven du kjenner igjen fra de klasiske Ralph Lauren skjortene og er etter min mening kun egnet for fritidsbruk og casual friday.
I tillegg vil det naturligvis være svært utslagsgivende hvem som har sydd skjorten, hvordan de har sydd den. Enkelte produsenter limer for eksempel kragen til skjorten, mens andre syr den på for hånd.
Hva jeg vil anbefale av merker vil naturligvis avhenge av størrelsen på lommeboken din, men på generell basis vil jeg på det varmeste anbefale målsøm om du har råd til det. Det er simpelt hen noe med en skjorte som er sydd for å passe akkurat deg.
En rangering av noen merker jeg har erfaring med (listen er på ingen måte uttømmende):
Lavbudsjett: Her mener jeg at en del tradisjonsrike britiske shortmakers som har gått lavbudsjett produserer skjorter som gir meget bra "bang for buck".
T.M. Lewin
Charles Tyrwhitt
Harvie & Hudson
Curtis & Hawes
Her snakker jeg om RTW skjorter og ikke målsøm.
Mid-range:
Eaton
Stenstrøm
Ralph Lauren (hovedlinjen)
Boss
Top range:
Ralph Lauren (Purple label)
Luigi Borrelli
Brioni
Kiton
Turnbull & Asser
New & Lingwood
Mvh.