Nja, om jeg skal tolke fortidsregelen til Norsk Språkråd rett, så blir det og mellom der. Men kan godt være jeg misforstår regelen...?
(...)
Vet ikke hvilken regel du sikter til @Skovdahl, men poenget her er vel at se står i infinitiv, og derfor skal ha infinitivsmerket å. Så har du rett i at infinitiver av og til skal ha konjunksjonen og, men ikke i dette tilfellet. Den enkle måten å sjekke det på er å sette verbene i fortid, husket å se i dette tilfellet. Hvis verb nummer 2 også måtte settes i fortid skal det være og. Et eksempel kan være ... sitte og spise ... Hvis du endrer det første verbet til fortid må du også endre det siste, satt og spiste, og da blir det altså og.Nja, om jeg skal tolke fortidsregelen til Norsk Språkråd rett, så blir det og mellom der. Men kan godt være jeg misforstår regelen...?
Må forøvrig uttrykke min misnøye med nevnte språkråd, da de i fjor presterte å lansere 'naver' som et nytt ord. Dette medfører stor feil, og de har definitivt ikke gjort leksen sin! En ny betydning eller definisjon kan jeg være enig i, men ikke som ord.
En naver er en gammel type verktøy(trebor), og noe jeg bruker jevnlig i mitt virke.
Der var'n ja, takk! Ser ut til å være en anvendelig sak! Fint å se at batteriverktøy ikke har overtatt alt.En stykk mellomstor naver, ø10mm. Ofte brukt på husvegg ifm. luftstrekk, slik at man skader vannbord og bakenforliggende materialer minst mulig.
Hvis det der er riktig bruk av semikolon er jeg Roger Moore.
Du har rett; det er vanskelig å dy seg ...
Jeg vil forresten gjerne se en naver, og ikke en sånn nymotens en!
Ser galt ut for meg, jeg ville brukt komma. Men så har jeg også språklige utfordringer av helt andre dimensjoner for øyeblikket; jeg befinner meg i Bologna ...Du er nok ikke RM. Den setningen er like dårlig enten den har et semikolon eller ikke.
Men reglene for bruk av semikolon er enkle; og de brytes ofte. Nå da? Rett eller galt?
Dette må være den morsomte tråden jeg har lest på lang tid.
Jeg er helt enig med dere, jeg ergrer meg grenseløst over alle som bruker da/når feil, alle som deler sammensatte ord, alle som bruker apostrof feil, samt alle som bruker et generelt dårlig språk fullt av skrivefeil.
Nå har jeg den belastning at jeg opprinnelig kommer fra Bergen, med et språk hvor hunkjønnsord til evig tid er blitt hannkjønnsord.
Belastningen er stor, så stor at min kone med letthet påstår at jeg ikke kan et grann norsk, noe jeg med sikkerhet har bevist i mine innlegg i forumet.
Men, likevel så ergrer jeg meg over andre.
Keep it rockin...
Bare husk og se opp for katter i mosen...
Dette må være den morsomte tråden jeg har lest på lang tid.
Jeg er helt enig med dere, jeg ergrer meg grenseløst over alle som bruker da/når feil, alle som deler sammensatte ord, alle som bruker apostrof feil, samt alle som bruker et generelt dårlig språk fullt av skrivefeil.
Nå har jeg den belastning at jeg opprinnelig kommer fra Bergen, med et språk hvor hunkjønnsord til evig tid er blitt hannkjønnsord.
Belastningen er stor, så stor at min kone med letthet påstår at jeg ikke kan et grann norsk, noe jeg med sikkerhet har bevist i mine innlegg i forumet.
Men, likevel så ergrer jeg meg over andre.
Keep it rockin...
Til gode er riktig, @Rød.
Det minner meg om en annen feil som «alle» gjør, ironisk nok også særskrivingssynderne: De skriver idag, igår, imorgen. Men det riktige er i dag, i går, i morgen.
Jeg bruker konsekvent "forøvrig", "avgårde", "idag", "ikveld", "sålangt", "tilsammen" og flere andre sammenskrivinger. Jeg er fullt klar over at disse ordene har obligatorisk særskrivning i offisielt bokmål, men "for øvrig" og desslike skjærer så i øynene at jeg ikke orker å bruke dem. Heldigvis er sammenskriving fremdeles tillatt etter riksmålsnormen, så jeg holder meg til den. Kan Aftenposten, kan jeg.
Forøvrig: Bruk av parenteser, kolon – herunder semikolon – og tankestreker (ikke bindestrek) fremmer skriftspråket; dialektskrift og sms-språk gjør det motsatte.
Det minner meg om en annen feil som «alle» gjør, ironisk nok også særskrivingssynderne: De skriver idag, igår, imorgen. Men det riktige er i dag, i går, i morgen.
Jeg bruker konsekvent "forøvrig", "avgårde", "idag", "ikveld", "sålangt", "tilsammen" og flere andre sammenskrivinger. Jeg er fullt klar over at disse ordene har obligatorisk særskrivning i offisielt bokmål, men "for øvrig" og desslike skjærer så i øynene at jeg ikke orker å bruke dem. Heldigvis er sammenskriving fremdeles tillatt etter riksmålsnormen, så jeg holder meg til den. Kan Aftenposten, kan jeg.
Jeg gir min fulle støtte til @Hopalongs innlegg rett før eller over dette.
Jeg lurer litt på: sier du "for så vidt" eller "forsåvidt"?jeg skrev også konsekvent igår og idag inntil for et par år siden, av samme grunn som deg, men nå er det sammenskriving og ikke særskriving av nevnte eksempler som skjærer meg i øynene.