Både jeg og fruen har fått ganske kraftige reaksjoner på stikk i år, reagerer vanligvis ikke.Man skal vokte seg for kleggen i år. Fruen ble bitt her forleden dag, og armen hovnet opp til en størrelse Tyson kunne misunt. Om allmentilstanden forverres i tillegg, så skulle man reise til legevakt.
Og det kunne visstnok skje fra tid til annen, pga. en eller annen form for infeksjonssmitte.
De er fredetHoggorm. Hater dem! Kræsjet nettopp i en som strakte hals og var klar til å hugge. Bråsnudde og henta luftgeværet. Den hadde slanget seg avgårde.
De er fredet
Hmm.. er dette rett rundt huset ditt, så slipper du jo unna mus - som er til mer skade enn huggormAnbefalt er å frakte udyrene i ei bøtte en km unna, da finner de ikke hjem og kan etablere et nytt spøkelseshus der. Hvis jeg skulle bært et slikt monster 1 km ville jeg fått hjerteinfarkt 100 ganger på veien. Når de truer barn og mennesker på egen tomt er det lov å forsvare seg, mitt våpen er luftgevær
Det er måker og kråkefugl også, men man likviderer de om man får muligheten. Lettest ved å plyndre og ødelegge reiret.
Hmm.. er dette rett rundt huset ditt, så slipper du jo unna mus - som er til mer skade enn huggorm
Huggorm stikker av når den kjenner vibrasjoner i bakken, så det skal litt til å bli bitt ved normal gange.
He he - pysaaHar levd med hoggorm rundt hytta i alle år, og som du sier så stikker de alltid pent å pyntelig unna. De er vel mer redd oss en omvendt, og det med rette og dermed behov for fredning. Samtidig så HATER jeg slanger. Tror det et på høyde med fobi
Hjelper ikke med slike nyheter: https://www.nrk.no/norge/varmen-forer-til-rekordmange-huggormbitt-1.14137249
Ja. Enig. Som deg har ikke jeg lengre Panerai, en klokke for de røffeste situasjonene. Får null støtte i min jenteklokke (Daytona). Føler dog luftgeværet kler pikeklokke min Futt...He he - pysaa
Hei vennen, ble du støtt?
Kjør det gamle trikset med en brennende pose med hundebæsj utenfor døra, ring på og stikke av det tøy og remmer holderHvis det er én ting som får blodet mitt til koke, er det idioter som kaster søppel andre steder enn der søppel skal være. Kona går rundt i stadig frykt for at jeg skal bli funnet halvdød i en grøft, banket opp av en gjeng tenåringer som ikke tålte å bli tilsnakket etter å ha kastet fra seg et sjokoladepapir, eller gå tom for bensin femti mil hjemmefra fordi jeg har fulgt etter trailer som har kastet brusflasken ut av vinduet. I helgen gikk jeg langs riksveien ved gården vår, og over en distanse på et par hundre meter fylte jeg opp to søppelsekker med drit: Potetgullposer, snusbokser, bygningsmaterialer, en voksenbleie (!), bensinstasjonmatemballasje, spylervæskekanner og ikke minst: Rundt tredve tomme bokser, hvorav det store flertall var energidrikk. Dersom jeg ikke hadde fordommer mot Red Bull-drikkere før, har jeg det ihvertfall nå. Hvem faen er disse folkene? Hvem har lært dem at det er greit å pælme driten rett av vinduet? Det verste er at alt dette er kommet siden forrige gang jeg gikk samme runde - i vår.
Nåvel. Jeg har vært forbannet på grunn av dette hele uken. Det har ikke hjulpet at det ved kontoret, som ligger ytterst i havnen og er et yndet utgangspunkt for dem som vil fiske fra land langs sundet, stort sett hver morgen nå om sommeren ligger søppel fra fiskere: Emballasje, (polske) ølbokser, plastposer m.v. De kommer ofte tilbake etter kontortid, så det er vanskelig å ta dem på fersken. Dermed blir det for det meste til at jeg småbannende begynner dagen med å rydde opp.
I går parkerte en bil like utenfor, og en mann satte fra seg en bøtte halvfull med søppel før han gikk avgårde med fiskestang. Jeg noterte nummeret, og oppdaget uten forskrekkelse i morges at bilen var borte men bøtten sto igjen. Takk og lov for SMS-tjenesten 2282; jeg fant adressen, tømte alt matavfallet fra kontoret oppi bøtten, herunder mine seige sardinbokser, kaffegrut og et halvråttent salathode etter en kollega som er på ferie, kjørte hjem til idioten og satte fra meg bøtten i oppkjørselen.
Nå er jeg følgelig i strålende humør igjen, men jeg lurer på om dette egentlig var nok? Hva synes dere om for eksempel å legge en pose hos ham med ujevne mellomrom? Kanskje jeg skal ta turen bortom hver gang jeg renser plenen for hundemøkk?
Hvis det er én ting som får blodet mitt til koke, er det idioter som kaster søppel andre steder enn der søppel skal være. Kona går rundt i stadig frykt for at jeg skal bli funnet halvdød i en grøft, banket opp av en gjeng tenåringer som ikke tålte å bli tilsnakket etter å ha kastet fra seg et sjokoladepapir, eller gå tom for bensin femti mil hjemmefra fordi jeg har fulgt etter trailer som har kastet brusflasken ut av vinduet. I helgen gikk jeg langs riksveien ved gården vår, og over en distanse på et par hundre meter fylte jeg opp to søppelsekker med drit: Potetgullposer, snusbokser, bygningsmaterialer, en voksenbleie (!), bensinstasjonmatemballasje, spylervæskekanner og ikke minst: Rundt tredve tomme bokser, hvorav det store flertall var energidrikk. Dersom jeg ikke hadde fordommer mot Red Bull-drikkere før, har jeg det ihvertfall nå. Hvem faen er disse folkene? Hvem har lært dem at det er greit å pælme driten rett av vinduet? Det verste er at alt dette er kommet siden forrige gang jeg gikk samme runde - i vår.
Nåvel. Jeg har vært forbannet på grunn av dette hele uken. Det har ikke hjulpet at det ved kontoret, som ligger ytterst i havnen og er et yndet utgangspunkt for dem som vil fiske fra land langs sundet, stort sett hver morgen nå om sommeren ligger søppel fra fiskere: Emballasje, (polske) ølbokser, plastposer m.v. De kommer ofte tilbake etter kontortid, så det er vanskelig å ta dem på fersken. Dermed blir det for det meste til at jeg småbannende begynner dagen med å rydde opp.
I går parkerte en bil like utenfor, og en mann satte fra seg en bøtte halvfull med søppel før han gikk avgårde med fiskestang. Jeg noterte nummeret, og oppdaget uten forskrekkelse i morges at bilen var borte men bøtten sto igjen. Takk og lov for SMS-tjenesten 2282; jeg fant adressen, tømte alt matavfallet fra kontoret oppi bøtten, herunder mine seige sardinbokser, kaffegrut og et halvråttent salathode etter en kollega som er på ferie, kjørte hjem til idioten og satte fra meg bøtten i oppkjørselen.
Nå er jeg følgelig i strålende humør igjen, men jeg lurer på om dette egentlig var nok? Hva synes dere om for eksempel å legge en pose hos ham med ujevne mellomrom? Kanskje jeg skal ta turen bortom hver gang jeg renser plenen for hundemøkk?
Hvis det er én ting som får blodet mitt til koke, er det idioter som kaster søppel andre steder enn der søppel skal være. Kona går rundt i stadig frykt for at jeg skal bli funnet halvdød i en grøft, banket opp av en gjeng tenåringer som ikke tålte å bli tilsnakket etter å ha kastet fra seg et sjokoladepapir, eller gå tom for bensin femti mil hjemmefra fordi jeg har fulgt etter trailer som har kastet brusflasken ut av vinduet. I helgen gikk jeg langs riksveien ved gården vår, og over en distanse på et par hundre meter fylte jeg opp to søppelsekker med drit: Potetgullposer, snusbokser, bygningsmaterialer, en voksenbleie (!), bensinstasjonmatemballasje, spylervæskekanner og ikke minst: Rundt tredve tomme bokser, hvorav det store flertall var energidrikk. Dersom jeg ikke hadde fordommer mot Red Bull-drikkere før, har jeg det ihvertfall nå. Hvem faen er disse folkene? Hvem har lært dem at det er greit å pælme driten rett av vinduet? Det verste er at alt dette er kommet siden forrige gang jeg gikk samme runde - i vår.
Nåvel. Jeg har vært forbannet på grunn av dette hele uken. Det har ikke hjulpet at det ved kontoret, som ligger ytterst i havnen og er et yndet utgangspunkt for dem som vil fiske fra land langs sundet, stort sett hver morgen nå om sommeren ligger søppel fra fiskere: Emballasje, (polske) ølbokser, plastposer m.v. De kommer ofte tilbake etter kontortid, så det er vanskelig å ta dem på fersken. Dermed blir det for det meste til at jeg småbannende begynner dagen med å rydde opp.
I går parkerte en bil like utenfor, og en mann satte fra seg en bøtte halvfull med søppel før han gikk avgårde med fiskestang. Jeg noterte nummeret, og oppdaget uten forskrekkelse i morges at bilen var borte men bøtten sto igjen. Takk og lov for SMS-tjenesten 2282; jeg fant adressen, tømte alt matavfallet fra kontoret oppi bøtten, herunder mine seige sardinbokser, kaffegrut og et halvråttent salathode etter en kollega som er på ferie, kjørte hjem til idioten og satte fra meg bøtten i oppkjørselen.
Nå er jeg følgelig i strålende humør igjen, men jeg lurer på om dette egentlig var nok? Hva synes dere om for eksempel å legge en pose hos ham med ujevne mellomrom? Kanskje jeg skal ta turen bortom hver gang jeg renser plenen for hundemøkk?